Å snakke med seg selv...

Jeg skal altså lage en diplomoppgave alene. Det betyr at det ikke er noen andre som skal jobbe med akkurat det jeg skal jobbe med, og jeg har derfor ingen å diskutere oppgaven med fra dag til dag. Det var noe av grunnen til at jeg opprettet en blogg slik at jeg må diskutere mer med meg selv og være flinkere til å formulere oppgaven og veien mot målet (dvs innleveringen).

Til nå har jeg stotret frem diverse ord og setninger når folk har spurt meg hva jeg skal jobbe med. Jeg ble derfor lettet da jeg oppdaget at "et senter, som egentlig ikke er et senter, for de som sliter med ettervirkninger etter å ha blitt utsatt for voldtekt" kan forklares med en del færre ord, f.eks: "et behandlingssted for voldtatte". Jeg er ikke helt sikker på om jeg er fornøyd med den formuleringen heller (den beskriver liksom ikke fokuset på det psykiske i forhold til omgivelsene, og at det sannsynligvis blir mer passiv enn aktiv behandling), men det for holde enn så lenge. Den er kort og grei, og jeg tror de fleste får en anelse om hva diplomen min går ut på...

I morgen får jeg heldigvis noen andre å snakke med også. Da skal jeg ha min første veiledning! Det kan bli spennende. Det begynner å bli en del ting jeg lurer på allerede... F.eks. har jeg ingen formening om hvor stort dette bygget faktisk kommer til å bli, eller hvor mange som bør bo der (ja, det er meningen at stedet skal være et overnattingssted også), om jeg bør basere meg på et helgetilbud (slik jeg først hadde tenkt) eller et tilbud gjennom hele uken, og så bør jeg vel finne en tomt etterhvert... Jeg har egentlig funnet en tomt som ser fin ut på flyfoto, men jeg har ikke vært der, og nå begynner jeg å lure på om den kanskje kan være litt liten også...

Jaja... Jeg får se hvordan det går i morgen, og så får jeg heller revurdere tankene mine da... Nå må jeg tilbake til mine 29 bøker og hefter!