Sanse - tenke - føle

I dag har jeg vært på besøk hos otium sanserom og snakket en times tid med hyggelige Line. Dette med hvordan vi påvirkes av omgivelsene vil bli veldig viktig i diplomoppgaven min, og jeg kjente behovet for å erfare og ikke bare lese om temaet. Og erfare fikk jeg. Det tok ikke mer enn ca et halvt minutt før jeg ble skikkelig døsig i "rom for klare tanker", og jeg kjente virkelig at kroppen slappet av, mens tankene gikk til mine stakkars medstudenter som skal levere i morgen og sikkert hadde hatt behov for en liten time i dette rommet.

Otium er først og fremst rettet mot bedrifter og tilbyr "kurs- og møtested utviklet for kommunikasjon, kreativitet og læring - med møterom utenom det vanlige", og sanserommene er utformet for å øke kreativiteten på ulike måter. Å øke kreativiteten blir nok ikke det viktigste i mitt prosjekt, men mange av de samme tankene som ligger bak er veldig aktuelle for meg: hvordan man snakker sammen to og to, hvordan vi føler oss tryggere når vi har en vegg i ryggen, hvordan lyden av hav senker pulsen, og hvordan dagslys(lamper) gjør oss mer våkne. Valg av farger har også stor betydning. Det meste er nok ting vi alle har erfart, men som vi ikke nødvendigvis har tenkt over. Det viktige for meg blir å være bevisst på hva som påvirker oss, og hvordan det påvirker oss. Hvilke valg jeg gjør i prosjektet mitt er kanskje det viktigste, men også hvordan jeg selv har det rundt meg kan påvirke arbeidet med prosjektet. Jeg har f.eks. for alvor innsett hvor viktig det er at jeg får ryddet rommet mitt snarest! Fakultetet skaffer oss ikke arbeidsplasser før det nåværende kullet er ferdig sensurert, så frem til 19. oktober er soverommet mitt også arbeidsplassen min. For øyeblikket er det et eneste stort kaos av klær, esker, bøker og elektroniske duppeditter, og jeg merker at det påvirker meg. Rot og kaos er ikke det beste arbeidsmiljøet.

Jeg fikk også mange spørsmål av Line, om oppgaven min, og jeg må tenke på nye ting og nye måter. Hvor går man når man våkner med panikkangst midt på natten? Hvilke behov har man for omgivelsene? Hvor mange skal bygget være for? Hvis bygget blir for "bra" kan man risikere at brukerne vil komme tilbake helg etter helg etter helg, men poenget er vel at man skal komme seg videre med sitt eget liv? Skal det bare brukes i helgene? Eller hele uka? Er det grupper som er der sammen hver gang? Eller "byttes" enkeltpersonene ut etterhvert?

Da jeg gikk hjem hadde jeg mange tanker i hodet. Jeg tok veien langs Nidelva som er rolig og uten biltrafikk, og jeg tenkte på alt fra søvn og trening til farger og tøfler. Jeg tenkte faktisk så mye at jeg ikke egentlig la merke til omgivelsene rundt meg. Jeg har gått veien mange ganger før, og jeg har nok sett det meste der allerede, men plutselig var det en gammel mann som møtte blikket mitt og sa "så nydelig det var her", og først da la jeg merke til at, ja, det var det virkelig. Sola skinte så vidt, himmelen var "stormblå", luften frisk og vindstille, og de første høstfargene hadde tittet fram på trærne. Jeg hadde vært alt for fokusert på mine egne tanker til å ta inn inntrykk fra verden rundt meg. Med en gang jeg begynte å se på høsten rundt meg følte jeg meg litt... hmmm.... lettere...? Jeg kan ikke helt forklare det, men jeg ble rett og slett litt glad(ere)! Så tenkte jeg på det jeg hadde lest (husker ikke helt hvor) om å sette av tid til tankene, og så "ta seg fri fra dem" og heller fokusere på det som skjer rundt deg. Hadde ikke den gamle mannen sett meg inn i øynene og sagt at det var nydelig, hadde jeg kanskje også gått glipp av dette bildet:

Jeg syns det er vakkert med kontraster, og jeg skal ikke se bort i fra at det sniker seg inn i forarbeidet mitt...

Da jeg leste det med å sette av tid til tankene var det i forbindelse med å "behandle seg selv" og få kontroll over påtrengende, vonde tanker/minner etter en voldtekt. Mange sliter med å få sove fordi de tenker på det som skjedde, eller de prøver å unngå å sove for å slippe unna drømmene. Som arkitektstudent har jeg også erfaringer med søvnproblemer, både egenerfaringer og observering av medstudenter. Vi har riktignok søvnproblemer av litt andre grunner. Personlig klarer jeg ikke å få sove fordi jeg ikke klarer å slutte å tenke på prosjektet. Når jeg først har sovnet går det derimot helt fint (helt til vekkerklokka minner meg på om at jeg har dårlig tid). Andre ganger har man ikke tid til å sove i det hele tatt fordi det er tegninger som skal tegnes og modeller som skal bygges. Andre igjen får sove uten problemer, men våkner igjen etter alt for få timer, og får ikke sove igjen fordi de er stresset. Uansett grunn og type så vet jeg hva søvnmangel alene kan føre til på ellers oppegående personer. Humøret er mildt sagt anstrengt, og tårer, sinne eller oppgitthet er aldri langt unna. Matlysten er så absolutt ikke på topp, og personlig blir jeg både kvalm og grønn i ansiktet (hvordan det er mulig er jeg litt usikker på) av å "døgne". Ikke tenker man klart heller, så viktige avgjørelser bør ikke taes de siste dagene før innlevering. At søvnproblemer alene (uten noen som helst andre "lidelser") fører til økt fare for selvmord er god nok grunn til at søvn blir en viktig del av prosjektet mitt. (Og jeg skal selvfølgelig prøve å få nok søvn selv også!)

Oi, dette ble et langt innlegg... Jeg krysser fingrene for at jeg nå har fått alle tankene ut av hodet og er klar for en god natts søvn!;)