Så var det mandag igjen... Det merkes egentlig ikke på noen annen måte enn at butikkene endelig var åpne igjen slik at vi fikk kjøpt alt vi hadde glemt eller gått tom for i løpet av de siste 4 dagene.
Siden jeg egentlig ikke har gjort noe på prosjektet siden sist, blir ikke dette noe vanlig mandagsmøte. I stedet tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å skrive ned noen av tankene jeg har gjort meg i jula:
Privat/felles:
Vi har hatt besøk av en tante og et søskenbarn i jula. Veldig koselig!:) Men siden vi bare har 4 soverom i huset betydde det at jeg måtte flytte ned på rommet til lillebror slik at besøket fikk mitt rom. I forarbeidet mitt siterte jeg Arnulf Kolstad på at muligheten til å trekke seg tilbake og ha et privatliv er en forutsetning for å kunne fungere sosialt, eller som han forklarer det: "Fra sosialpsykologiens rolleteori er det kjent (Goffman, 1959) at folk flest spiller sine roller i åpenhet for publikum, men at de mellom en opptreden eller forestilling gjerne vil trekke seg tilbake til steder der publikum ikke er. Her kan de gjøre ting de ikke ønsker skal bli sett, med andre ord: ha et privatliv. Privatliv er altså viktig for den prosessen som regulerer sosial kontakt, og alle vil forsøke å finne et optimalt nivå for sosial kontakt og privatliv. Det gjøres med mange midler: lukke dører eller åpne vinduer, sette opp skillevegger, mure igjeninngangsdøra, dvs, justeringer av det fysiske miljøet. Det fysiske miljøet kan lette mulighetene for privatliv, og dermed skape viktige forutsetninger for fellesskap."
Dette fikk jeg føle på kroppen nå i jula. Uten mitt eget rom som var bare mitt hadde jeg ingen steder å gå for å være alene når jeg ville lese en bok e.l. Jeg orker ikke å være sosial hele tiden, det krever mye energi, men uten et eget sted å trekke meg tilbake til fikk jeg heller ikke ladet opp energien. (Besøket har reist hjem igjen, så nå sitter jeg på rommet mitt og lader opp før nytt juleselskap)
Healing Places:
Jeg leser en bok som heter "healing places" og handler om hvilke kvaliteter vi finner på et sted som mange opplever som helbredende, og 3 case studies som har disse kvalitetene. Foreløpig er jeg bare halvveis i boken, men den hadde mange interessante opplysninger i starten. Ordet "heal" (helbrede) kommer f.eks. fra det gamle engelske ordet "haelon" som betyr "wholeness" (helhet). I eldre tider hadde de tydeligvis skjønt at det å helbrede var mer enn å skrive et en pille. I dagens medisin er det dessverre mange som tyr til den lette metoden som utsetter problemene, i stedet for å finne roten til problemet og endre på det (enten dette er kronisk senebetennelse, spenningshodepine, søvnproblemer eller noe helt annet).
Da er det tid for nytt juleselskap... Flere tanker kommer kanskje senere...;)
mandag 28. desember 2009
tirsdag 22. desember 2009
Bittelillejulaften
Så skjedde det igjen... Mandagsmøtet havnet nok en gang på en tirsdag. Men det er snart jul, og gaver, pakking, rydding og vasking måtte prioriteres. I dag tar jeg juleferie og setter kursen hjem til mor og far.
Fremdrift:
Jeg fikk ikke gjort alt jeg ville på prosjektet før jul. Jeg hadde lyst til å være ferdig med både mellomsonen og taket før jul, men slik gikk det ikke. Rampen er i det minste ferdig, og jeg begynner å få litt kontroll over flo og fjære.
Forrige uke:
Jeg brukte vel det aller meste av tiden min på rampen (noe de to forrige blogg-innleggene vitner om). Og en del på resten av mellomsonen som jeg foreløpig ikke er ferdig med. Rampen er jeg endelig fornøyd med, men jeg må få løst resten av denne sonen før jeg kan begynne med taket og så fortsette med modell, lys, og mer detaljerte planer og snitt. Generelt er jeg litt irritert på meg selv for at jeg ikke har fått gjort mere i uken som gikk, men jeg må vel bare innse at jula og tilhørende gaver hastet litt mere akkurat nå.
Denne uken:
Denne uken er først og fremst FRI! Hvis jeg skulle finne på å begynne å kjede meg hjemme kan jeg alltids begynne på et av disse heftene som skal leveres i tillegg til diplomen. Kanskje plukker jeg litt på archicadmodellen også, men denne uken er det viktigere å ha fri og hvile ut enn å jobbe. Det er fremdeles to måneder igjen, så det gjelder å samle krefter for den siste etappen.
Etter jul:
Nå som alle julegaver og slikt er unnagjort kan jeg igjen fokusere fullt og helt på diplomen, og da er det bare å begynne å hakke løs på modellen. Modell, modell, modell! Nå har jeg ingen unnskyldninger for å utsette det mer. Ikke er det så lenge igjen til innlevering heller. I dag er det 73 dager igjen, hvilket vil si at det mandag etter nyttår bare er 60 dager igjen... IIIIIIIIIIIK! Og så må jeg få ferdig noen av disse heftene slik at jeg får printet dem litt før siste liten.
Nå er det ferie!
GOD JUL ALLE SAMMEN!:)
Fremdrift:
Jeg fikk ikke gjort alt jeg ville på prosjektet før jul. Jeg hadde lyst til å være ferdig med både mellomsonen og taket før jul, men slik gikk det ikke. Rampen er i det minste ferdig, og jeg begynner å få litt kontroll over flo og fjære.
Forrige uke:
Jeg brukte vel det aller meste av tiden min på rampen (noe de to forrige blogg-innleggene vitner om). Og en del på resten av mellomsonen som jeg foreløpig ikke er ferdig med. Rampen er jeg endelig fornøyd med, men jeg må få løst resten av denne sonen før jeg kan begynne med taket og så fortsette med modell, lys, og mer detaljerte planer og snitt. Generelt er jeg litt irritert på meg selv for at jeg ikke har fått gjort mere i uken som gikk, men jeg må vel bare innse at jula og tilhørende gaver hastet litt mere akkurat nå.
Denne uken:
Denne uken er først og fremst FRI! Hvis jeg skulle finne på å begynne å kjede meg hjemme kan jeg alltids begynne på et av disse heftene som skal leveres i tillegg til diplomen. Kanskje plukker jeg litt på archicadmodellen også, men denne uken er det viktigere å ha fri og hvile ut enn å jobbe. Det er fremdeles to måneder igjen, så det gjelder å samle krefter for den siste etappen.
Etter jul:
Nå som alle julegaver og slikt er unnagjort kan jeg igjen fokusere fullt og helt på diplomen, og da er det bare å begynne å hakke løs på modellen. Modell, modell, modell! Nå har jeg ingen unnskyldninger for å utsette det mer. Ikke er det så lenge igjen til innlevering heller. I dag er det 73 dager igjen, hvilket vil si at det mandag etter nyttår bare er 60 dager igjen... IIIIIIIIIIIK! Og så må jeg få ferdig noen av disse heftene slik at jeg får printet dem litt før siste liten.
Nå er det ferie!
GOD JUL ALLE SAMMEN!:)
torsdag 17. desember 2009
Nye ramper og gammel inspirasjon
I går var jeg ikke lenger helt fornøyd med rampen som jeg lagde dagen før. Derfor endret jeg den i dag. Eller videreutviklet heter det vel kanskje... Uansett: rampen er ny, eller videreutviklet, og jeg er nå ganske fornøyd med den (og denne gangen tror jeg det varer til neste dag også! Med noen små justeringer...). Slik ser den ut nå:
Rampen kommer forresten ikke til å sveve i luften, den skal gå helt ned i terrenget, men for å gjøre skissemodellbyggingen enkel har jeg bare laget den delen som er fra inngangsnivået og opp.
Neste problem på lista er mellomsonen. Jeg har knota og knøla med trapper og nivåer i hele dag (etter at jeg sa meg fornøyd med rampa), og for øyeblikket ser det slik ut:
Jeg er derimot langt fra fornøyd... Så på slutten i dag satt jeg og bladde i gamle bilder fra ATHC (arkitekturens teori og historie C) der jeg og Ragnhild skrev en oppgave om Atlanterhavsparken (også kjent som akvariet i Ålesund). Her hadde de tatt de store, naturlige fjellknauser som eksisterte på tomta og inkludert de i bygget. Overgangen og sammenhengen mellom naturlig fjell og konstruert gulv er noe jeg må jobbe med i denne sonen dersom jeg ønsker å beholde den eksisterende knausen (noe jeg altså gjør), og dette var ganske fint løst i Atlanterhavsparken:
Å trekke fjellet inn i bygget er sikkert en enorm kuldebro, men for min del har det ikke noe å si siden den delen av mellomsonen som jeg jobber med nå uansett er utendørs. Når det gjelder utformingen tror jeg løsningen er å fokusere mer på vandringen gjennom denne sonen, og opplevelsene man kan skape her. Det er ikke et spesielt fint område å oppholde seg med tanke på sol (og at det fins andre utesteder som er mer beregnet for opphold), så dette blir først og fremst en sone for bevegelse. Bevegelse og opplevelse, akkurat som rampa. Bare med motsatte kvaliteter: ute vs inne, ned vs opp, åpen vs lukket osv.
Fortsettelse følger...
Rampen kommer forresten ikke til å sveve i luften, den skal gå helt ned i terrenget, men for å gjøre skissemodellbyggingen enkel har jeg bare laget den delen som er fra inngangsnivået og opp.Neste problem på lista er mellomsonen. Jeg har knota og knøla med trapper og nivåer i hele dag (etter at jeg sa meg fornøyd med rampa), og for øyeblikket ser det slik ut:
Jeg er derimot langt fra fornøyd... Så på slutten i dag satt jeg og bladde i gamle bilder fra ATHC (arkitekturens teori og historie C) der jeg og Ragnhild skrev en oppgave om Atlanterhavsparken (også kjent som akvariet i Ålesund). Her hadde de tatt de store, naturlige fjellknauser som eksisterte på tomta og inkludert de i bygget. Overgangen og sammenhengen mellom naturlig fjell og konstruert gulv er noe jeg må jobbe med i denne sonen dersom jeg ønsker å beholde den eksisterende knausen (noe jeg altså gjør), og dette var ganske fint løst i Atlanterhavsparken:
Å trekke fjellet inn i bygget er sikkert en enorm kuldebro, men for min del har det ikke noe å si siden den delen av mellomsonen som jeg jobber med nå uansett er utendørs. Når det gjelder utformingen tror jeg løsningen er å fokusere mer på vandringen gjennom denne sonen, og opplevelsene man kan skape her. Det er ikke et spesielt fint område å oppholde seg med tanke på sol (og at det fins andre utesteder som er mer beregnet for opphold), så dette blir først og fremst en sone for bevegelse. Bevegelse og opplevelse, akkurat som rampa. Bare med motsatte kvaliteter: ute vs inne, ned vs opp, åpen vs lukket osv.Fortsettelse følger...
onsdag 16. desember 2009
Rampe-skisse-modell
De siste dagene har jeg grublet mye på denne rampa jeg har som skal binde sammen de to delene av bygget mitt. De to delene ligger litt forskjøvet i forhold til hverandre i plan, i tillegg at de ligger på ulike høyder. En rampe var derfor et naturlig valg for meg siden bygget skal være rullestolvennlig (jeg har lagt inn en liten snarvei-trapp også).
Jeg har jo som kjent et slags konsept med veggskiver som inneholder ulike funksjoner, og jeg tenkte derfor at også rampa kunne være en del av en slik veggskive. Akkurat hvordan dette skulle se ut var jeg mer usikker på.
Jeg testet mange ulike ting, også ting som jeg ikke tror passer til bygget, men som gav kule effekter. Først den kjedelige varianten:
En helt straight rampe som fungerer, og den er den del av det store rommet, noe jeg liker. Den stenger derimot ute hele opplevelsen av den eksisterende fjellveggen, noe jeg ikke liker så godt.
Her har jeg gjort det helt motsatte: rettet alt fokus mot fjellveggen og stengt rampa ute fra det store rommet:
Veldig kul effekt, men kanskje litt i skumleste laget når man sliter med angst og kontrollbehov.
En annen variant som jeg bare prøvde for å ha gjort det stenger ute både fjellveggen og det store rommet. I stedet henvender rommet seg oppover mot himmelen og tretoppene:
Siden den stenger ute begge de to viktige kvalitetene er den ikke så aktuell (og kanskje litt skummel og ensformig).
Jeg gjorde til slutt et forsøk på ei rampe som for det aller meste forholder seg til det store rommet, men som på en liten del av strekningen skifter fokus inn mot fjellveggen og stenger ute hovedrommet:
Denne likte jeg ganske godt: jeg får fremhevet det jeg vil, jeg får variasjon i opplevelser mens man går langs rampen, og jeg tror ikke den er hverken skummel eller kjedelig.
Overført i mer riktige størrelser (med tilleggsfunksjoner som resepsjon, inngang til natt-delen og en snarvei-trapp) ble den slik:
Jeg var veldig fornøyd med den i går, men i dag er jeg ikke helt 100% fornøyd lenger. Jeg lurer på om den kanskje er litt for åpen fremdeles, og at den derfor mister preget av å være en veggskive. Jeg får gjøre litt flere forsøk i dag...
Plasseringen av veggen blir ca sånn:
Bare at den egentlig skal stå lengre inn mot fjellveggen og nærmest "sluke" opp fjellveggen. Altså vil veggen stå sånn ca der skyggen mellom veggen og fjellveggen er.
Konklusjonen er at jeg må fortsette å jobbe litt til, men at jeg er fornøyd med hovedkvalitetene, som f.eks. lyset langs fjellveggen på den delen der rampa henvender seg mot fjellveggen:
(En stor takk til Mari Lein som har lagd denne fjellveggen på sin diplom i oktober, og som har laget den sånn at den kan taes av hennes modell og resirkuleres som bakgrunn for mine skissemodeller! Hørte jeg noen si bærekraftig og miljøvennlig modell-arkitektur?)
Jeg har jo som kjent et slags konsept med veggskiver som inneholder ulike funksjoner, og jeg tenkte derfor at også rampa kunne være en del av en slik veggskive. Akkurat hvordan dette skulle se ut var jeg mer usikker på.
Jeg testet mange ulike ting, også ting som jeg ikke tror passer til bygget, men som gav kule effekter. Først den kjedelige varianten:
En helt straight rampe som fungerer, og den er den del av det store rommet, noe jeg liker. Den stenger derimot ute hele opplevelsen av den eksisterende fjellveggen, noe jeg ikke liker så godt.Her har jeg gjort det helt motsatte: rettet alt fokus mot fjellveggen og stengt rampa ute fra det store rommet:
Veldig kul effekt, men kanskje litt i skumleste laget når man sliter med angst og kontrollbehov.En annen variant som jeg bare prøvde for å ha gjort det stenger ute både fjellveggen og det store rommet. I stedet henvender rommet seg oppover mot himmelen og tretoppene:
Siden den stenger ute begge de to viktige kvalitetene er den ikke så aktuell (og kanskje litt skummel og ensformig).Jeg gjorde til slutt et forsøk på ei rampe som for det aller meste forholder seg til det store rommet, men som på en liten del av strekningen skifter fokus inn mot fjellveggen og stenger ute hovedrommet:
Denne likte jeg ganske godt: jeg får fremhevet det jeg vil, jeg får variasjon i opplevelser mens man går langs rampen, og jeg tror ikke den er hverken skummel eller kjedelig.Overført i mer riktige størrelser (med tilleggsfunksjoner som resepsjon, inngang til natt-delen og en snarvei-trapp) ble den slik:
Jeg var veldig fornøyd med den i går, men i dag er jeg ikke helt 100% fornøyd lenger. Jeg lurer på om den kanskje er litt for åpen fremdeles, og at den derfor mister preget av å være en veggskive. Jeg får gjøre litt flere forsøk i dag...Plasseringen av veggen blir ca sånn:
Bare at den egentlig skal stå lengre inn mot fjellveggen og nærmest "sluke" opp fjellveggen. Altså vil veggen stå sånn ca der skyggen mellom veggen og fjellveggen er.Konklusjonen er at jeg må fortsette å jobbe litt til, men at jeg er fornøyd med hovedkvalitetene, som f.eks. lyset langs fjellveggen på den delen der rampa henvender seg mot fjellveggen:
(En stor takk til Mari Lein som har lagd denne fjellveggen på sin diplom i oktober, og som har laget den sånn at den kan taes av hennes modell og resirkuleres som bakgrunn for mine skissemodeller! Hørte jeg noen si bærekraftig og miljøvennlig modell-arkitektur?)
mandag 14. desember 2009
Nest siste mandag før jul!
Ny mandag og ny uke, og snart er det jul! Nok en gang sitter jeg hjemme på sofaen og ikke på skolen. Denne gangen venter jeg på at eplehuset skal åpne slik at jeg kan spandere en tidlig julegave på mac'en min: nytt minne for å suse gjennom innspurten med. Filosofien min er at dersom mac'en min er glad er jeg også glad! (Jeg har ikke tid til at den skal bli gretten i februar)
Fremdrift:
Det ble ikke så mye lys og romopplevelser forrige uke som jeg hadde håpet. Jeg har skissert litt, men det blir nok mer når jeg setter i gang med modellen i dag eller morgen.
Forrige uke:
På fredag hadde jeg veiledning, og litt senere på dagen var vi en liten gjeng som hadde en slags mini-midtsemester-gjennomgang: vi presenterte prosjektene for hverandre og fikk masse kritikk tilbake. På veiledningen fikk jeg "go" på det meste, og beskjed om å bygge modell for å se hvilke problemer som dukker opp. På minimidtsemesteren fikk jeg mer spesifikk kritikk, spesielt på denne mellomsonen som jeg ikke har jobbet så mye med. Så i går brukte jeg mesteparten av tiden på skolen til å lage små skissemodeller på ulike løsninger for rampen. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal gå for... Det er jo en fjellvegg der som er veldig kul, men samtidig vil jeg at rampa skal være en del av det store rommet, og jeg er redd jeg må velge bort en av kvalitetene hvis jeg skal være tro mot veggskivekonseptet mitt.
Denne uken:
Jeg fortsetter med modell og skissemodeller. Først må mellomsonen på plass, så kan jeg bygge resten av modellen før jeg går løs på taket, lys og romopplevelser igjen. Jeg har jo satt meg som mål at prosjektet skal være "ferdig" til jul. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle klare det, men jeg er glad jeg satte meg det målet for å pushe meg selv litt. Nå som jeg er så nær får jeg bare sette rævva i gir og kjøre på den siste uka også! Fredrik har lovt å stille med stoppeklokke på mandag eller tirsdag neste uke for å late som om jeg skal levere...;)
Fremdrift:
Det ble ikke så mye lys og romopplevelser forrige uke som jeg hadde håpet. Jeg har skissert litt, men det blir nok mer når jeg setter i gang med modellen i dag eller morgen.
Forrige uke:
På fredag hadde jeg veiledning, og litt senere på dagen var vi en liten gjeng som hadde en slags mini-midtsemester-gjennomgang: vi presenterte prosjektene for hverandre og fikk masse kritikk tilbake. På veiledningen fikk jeg "go" på det meste, og beskjed om å bygge modell for å se hvilke problemer som dukker opp. På minimidtsemesteren fikk jeg mer spesifikk kritikk, spesielt på denne mellomsonen som jeg ikke har jobbet så mye med. Så i går brukte jeg mesteparten av tiden på skolen til å lage små skissemodeller på ulike løsninger for rampen. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal gå for... Det er jo en fjellvegg der som er veldig kul, men samtidig vil jeg at rampa skal være en del av det store rommet, og jeg er redd jeg må velge bort en av kvalitetene hvis jeg skal være tro mot veggskivekonseptet mitt.
Denne uken:
Jeg fortsetter med modell og skissemodeller. Først må mellomsonen på plass, så kan jeg bygge resten av modellen før jeg går løs på taket, lys og romopplevelser igjen. Jeg har jo satt meg som mål at prosjektet skal være "ferdig" til jul. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle klare det, men jeg er glad jeg satte meg det målet for å pushe meg selv litt. Nå som jeg er så nær får jeg bare sette rævva i gir og kjøre på den siste uka også! Fredrik har lovt å stille med stoppeklokke på mandag eller tirsdag neste uke for å late som om jeg skal levere...;)
onsdag 9. desember 2009
Tak over hodet
Til nå har jeg jobbet mest med basen, som altså er gulvet og disse veggskivene som inneholder noen funksjoner i tillegg til å bare være vegger. Jeg har jobbet mye med nivåforskjeller for å få bygget til å ligge godt i terrenget, og jeg har jobbet mye med høyde og tykkelse på veggskivene for å lage det jeg håper blir gode rom. I går startet jeg på taket som jeg trodde jeg bare kunne slenge opp i en fart siden jeg allerede hadde tenkt ut et prinsipp for det. Som alltid viser det seg at det i praksis ikke er like fort gjort som man hadde tenkt. Jeg sang opp taket i en fei, og det så ikke ut! Snittene ble også helt latterlige! Nå har jeg delt opp taket i mindre flater som jeg tilpasser hvert enkelt snitt: snittene blir fine, men 3D'en avslører at jeg kan få store problemer. Slik jeg ser det kan jeg nå velge mellom et tak med mange sprang (noe som kan by på problemer i form av lekkasjer og et uttrykk jeg kanskje ikke blir fornøyd med, eller jeg kan ende opp med et tak som skrår i alle mulige retninger (jeg skal for all del prøve å unngå dobbeltkrummede flater, men skrå i to retninger samtidig blir det nok). Har jeg tatt meg vann over hodet (eller tak over hodet om du vil)? Jeg ville jo ha det enkelt, ikke komplisert... Nå har jeg i alle fall nok å jobbe med frem til veiledning på fredag!
mandag 7. desember 2009
Ny uke og ny mandag!
For øyeblikket sitter jeg hjemme i sofaen. Jeg har nemlig store planer om å få tatt denne berømte svineinfluensavaksinen i dag, og håper at litt før 11 er et utmerket tidspunkt for å møte opp (da har kanskje den verste møte-opp-tidlig-køen gitt seg, og det er før lunsjpause-køen ev. kommer). Jeg er ikke så fryktelig redd for denne influensaen, men jeg har kommet frem til at jeg rett og slett ikke har tid til å bli syk i januar eller februar! En dag planlagt "vaksine-hangover" er bedre enn 2 uker veldig lite planlagt sykdom rett før innlevering! Så da får jeg heller bare bruke dagen til å sitte i kø (er køa for lang så gidder jeg ikke).
Men over til diplomarbeidet!
Fremdrift:
Det har gått litt tregt den siste uka, og jeg har ikke vært så mye på KIT. Fredag var jeg som sagt på tomta, og de andre dagene har jeg jobbet litt hjemme i tillegg til det jeg har gjort på KIT. Jeg føler fremdeles at jeg ligger bra an, så jeg er ikke bekymret, men det hadde vært deilig å få litt fart på sakene igjen! Nå går alle mine samboere inn i eksamensmodus, så kanskje det hjelper litt på effektiviteten min også?
Forrige uke:
Forrige uke var romopplevelser. Jeg har nok ikke jobbet så mye mer med det den siste uka. Men jeg hadde jo en del tanker om det fra før. Jeg har jobbet en del med snittene, som selvfølgelig påvirker romopplevelsene, og føler nå at bygget begynner å sitte bra i terrenget. Her er en liten smakebit fra min fantastiske archicadmodell...;)
Altså: dette er bare veggskivene jeg har jobbet med, og gulvnivåene. Tak og resterende vegger mangler, så bygget kommer nok til å få et annet uttrykk utenfra til slutt. Det er heller ikke alt som ser ut som inne her som faktisk er inne: noen av gulvnivåene er ute. Vel, bygget begynner å finne sin plass, men det er fremdeles ting som må tegnes ut som kanskje kommer til å endre planen noe. Garderober og bade-delen er slike ting. Det tror jeg at jeg skal jobbe med i dag etter kø-sittingen.
Denne uken:
På planen står det lys. Jeg tror det blir en blanding av lys og romopplevelser. De går jo hånd i hånd. Uansett blir det nok mest dette overdekket jeg kommer til å jobbe med, etter at de siste planbitene er tegnet ut. Så er det kanskje på tide med en veiledning igjen, og kanskje en tur på verkstedet? Ulempen med å sitte på KIT er at slike ting må planlegges: man kan ikke bare stikke ned på verkstedet ved behov når det tar nesten en halv time og komme seg hver vei (ja til nytt bygg for arkitektfakultetet!).
Men over til diplomarbeidet!
Fremdrift:
Det har gått litt tregt den siste uka, og jeg har ikke vært så mye på KIT. Fredag var jeg som sagt på tomta, og de andre dagene har jeg jobbet litt hjemme i tillegg til det jeg har gjort på KIT. Jeg føler fremdeles at jeg ligger bra an, så jeg er ikke bekymret, men det hadde vært deilig å få litt fart på sakene igjen! Nå går alle mine samboere inn i eksamensmodus, så kanskje det hjelper litt på effektiviteten min også?
Forrige uke:
Forrige uke var romopplevelser. Jeg har nok ikke jobbet så mye mer med det den siste uka. Men jeg hadde jo en del tanker om det fra før. Jeg har jobbet en del med snittene, som selvfølgelig påvirker romopplevelsene, og føler nå at bygget begynner å sitte bra i terrenget. Her er en liten smakebit fra min fantastiske archicadmodell...;)
Altså: dette er bare veggskivene jeg har jobbet med, og gulvnivåene. Tak og resterende vegger mangler, så bygget kommer nok til å få et annet uttrykk utenfra til slutt. Det er heller ikke alt som ser ut som inne her som faktisk er inne: noen av gulvnivåene er ute. Vel, bygget begynner å finne sin plass, men det er fremdeles ting som må tegnes ut som kanskje kommer til å endre planen noe. Garderober og bade-delen er slike ting. Det tror jeg at jeg skal jobbe med i dag etter kø-sittingen.
Denne uken:
På planen står det lys. Jeg tror det blir en blanding av lys og romopplevelser. De går jo hånd i hånd. Uansett blir det nok mest dette overdekket jeg kommer til å jobbe med, etter at de siste planbitene er tegnet ut. Så er det kanskje på tide med en veiledning igjen, og kanskje en tur på verkstedet? Ulempen med å sitte på KIT er at slike ting må planlegges: man kan ikke bare stikke ned på verkstedet ved behov når det tar nesten en halv time og komme seg hver vei (ja til nytt bygg for arkitektfakultetet!).
Ikke bare bare
Fredag tok jeg meg en tur på tomta igjen. Det er bare andre gang jeg er der, og jeg gremmes over at jeg ikke har vært der mere...
Men noen fordeler er det faktisk med at jeg ikke har vært der på lenge! Mye har forandret seg siden sist: det er en helt annen årstid og jeg fikk et helt annet inntrykk av tomta. Jeg visste også mer hva jeg trengte av informasjon og hva jeg skulle se etter. Ting jeg kanskje ville gått glipp av hadde jeg ikke kommet så langt i prosjekteringen.
Det første jeg la merke til, som jeg forsåvidt var klar over fra før, men som jeg nok en gang fikk tydelig påpekt, er at skog er ikke bare skog, og sjø er ikke bare sjø!
Der jeg før møtte en vegg av ugjennomtrengelig krattskog, kunne jeg nå se rett gjennom trærne til terrenget og låven bak. Jeg kunne også lettere se hvor løvskogen stoppet og barskogen begynte. Nettopp denne forskjellen er noe som fascinerer meg, og som jeg håper at jeg klarer å ta med opplevelsen av inn i bygget: hvordan barskogen er mer eller mindre konstant, mens løvskogen endres i takt med årstidene. Begge kvalitetene er fine, og den ene forsterker den andre.
Sjøen endrer seg også. Fargen endrer seg med årstid og vær ettersom lyset forandrer seg. Overflaten kan være stille eller urolig, og den kan være beroligende eller skremmende ettersom været endrer seg. Overflaten skifter også høyde hele tiden, med 2 toppunkt og 2 lavpunkt i løpet av et døgn. Dette var jeg selvfølgelig klar over fra før, men hvor disse topp- og lavpunktene er akkurat på denne tomta visste jeg ikke helt. Forrige gang trodde jeg at jeg var ca midt mellom flo og fjære, kanskje litt nærmere flo.
Denne gangen sjekket jeg før jeg dro, og kom frem til tomta litt over en time før full flo. Det var ikke flo forrige gang for å si det sånn...
Der jeg før kunne gå tørrskodd fra parkeringsplassen og bort til stranda (med litt snubling over glatte steiner og enda glattere tang), var det nå bare vann og noen få steiner som stakk opp. For å komme meg bort til stranda måtte jeg derfor klatre opp siden på fjellknausen og gå over den og ned på andre siden. Det hadde nok ikke gått så bra sist gang da krattskogen sto i full blomst, men nå gikk det nesten problemfritt.
Jeg benyttet også anledning til å måle opp (med øyemål riktignok) sånn ca hvor de største trærne oppå knausen og ned mot stranda står. De var faktisk ikke så mange. Mange av trærne var riktignok 2-3 trær som sprang ut av samme punkt (med samme rot?), så de oppleves som mange trær, men i plan ble det få punkter å markere. Jeg oppdaget også en slags grop bak knausen, ganske nøyaktig der jeg har tegnet oppholdsrommet i bygget mitt, og her er det heller ingen trær. Kunne det passet bedre?
I morgen er det mandag, og det betyr mandagsmøte med meg selv, og kanskje kommer det flere beretninger om tomten da...
Men noen fordeler er det faktisk med at jeg ikke har vært der på lenge! Mye har forandret seg siden sist: det er en helt annen årstid og jeg fikk et helt annet inntrykk av tomta. Jeg visste også mer hva jeg trengte av informasjon og hva jeg skulle se etter. Ting jeg kanskje ville gått glipp av hadde jeg ikke kommet så langt i prosjekteringen.
Det første jeg la merke til, som jeg forsåvidt var klar over fra før, men som jeg nok en gang fikk tydelig påpekt, er at skog er ikke bare skog, og sjø er ikke bare sjø!
Der jeg før møtte en vegg av ugjennomtrengelig krattskog, kunne jeg nå se rett gjennom trærne til terrenget og låven bak. Jeg kunne også lettere se hvor løvskogen stoppet og barskogen begynte. Nettopp denne forskjellen er noe som fascinerer meg, og som jeg håper at jeg klarer å ta med opplevelsen av inn i bygget: hvordan barskogen er mer eller mindre konstant, mens løvskogen endres i takt med årstidene. Begge kvalitetene er fine, og den ene forsterker den andre.
Sjøen endrer seg også. Fargen endrer seg med årstid og vær ettersom lyset forandrer seg. Overflaten kan være stille eller urolig, og den kan være beroligende eller skremmende ettersom været endrer seg. Overflaten skifter også høyde hele tiden, med 2 toppunkt og 2 lavpunkt i løpet av et døgn. Dette var jeg selvfølgelig klar over fra før, men hvor disse topp- og lavpunktene er akkurat på denne tomta visste jeg ikke helt. Forrige gang trodde jeg at jeg var ca midt mellom flo og fjære, kanskje litt nærmere flo.
Denne gangen sjekket jeg før jeg dro, og kom frem til tomta litt over en time før full flo. Det var ikke flo forrige gang for å si det sånn...
Der jeg før kunne gå tørrskodd fra parkeringsplassen og bort til stranda (med litt snubling over glatte steiner og enda glattere tang), var det nå bare vann og noen få steiner som stakk opp. For å komme meg bort til stranda måtte jeg derfor klatre opp siden på fjellknausen og gå over den og ned på andre siden. Det hadde nok ikke gått så bra sist gang da krattskogen sto i full blomst, men nå gikk det nesten problemfritt.
Jeg benyttet også anledning til å måle opp (med øyemål riktignok) sånn ca hvor de største trærne oppå knausen og ned mot stranda står. De var faktisk ikke så mange. Mange av trærne var riktignok 2-3 trær som sprang ut av samme punkt (med samme rot?), så de oppleves som mange trær, men i plan ble det få punkter å markere. Jeg oppdaget også en slags grop bak knausen, ganske nøyaktig der jeg har tegnet oppholdsrommet i bygget mitt, og her er det heller ingen trær. Kunne det passet bedre?
I morgen er det mandag, og det betyr mandagsmøte med meg selv, og kanskje kommer det flere beretninger om tomten da...
tirsdag 1. desember 2009
...for i dag er det 1. desember...
...og tirsdag... Og jeg innser at jeg nok en gang har glemt å ha mandagsmøtet mitt på en mandag...
Jaja, om det ikke er første dagen i ny uke, så er det i alle fall første dagen i ny måned, så det får holde! (for sikkerhetsskyld legger jeg inn mandagsmøte i iCal'en min i håp om at jeg skal huske det på mandager fra nå av)
Fremdrift:
Det går egentlig veldig bra. Nesten litt for bra. Jeg føler allerede at jeg har ganske god kontroll på bygget mitt, og har derfor vært litt demotivert de siste dagene fordi jeg begynner å se enden på prosjektet til tross for at det er 3 måneder igjen. Jeg er ikke ferdig altså, langt i fra, men jeg innser at jeg har mer enn nok tid på å bli ferdig.
Forrige uke:
Forrige uke var midtsemester, og alle jobbet ganske intensivt frem til da. Som vanlig fikk alle ros og ris, meg inkludert. Ros er alltid hyggelig, men risen er også viktig for å få et spark i rumpa som motiverer til videre jobbing. Noe av kritikken var jeg uenig i, men jeg tok det til meg, tenkte gjennom det og kom frem til samme svar som før, men med nye, gode begrunnelser hvorfor. Andre ting var jeg helt enig i, og disse tingene er nå "rettet opp i". Og jeg begynner som sagt å bli fornøyd med bygget. Men akkurat det syns jeg faktisk er litt skummelt...
Denne uken:
Til nå har jeg jobbet mest med basen, og jeg har jobbet mest i plan. Denne uken starter jeg derfor for alvor med snitt og det jeg i forarbeidet har kalt "overdekket" (vanligvis kalt vegger og tak). Noen tanker om dette overdekket har jeg allerede, men denne uken får jeg forhåpentligvis testet om det fungerer slik jeg har tenkt eller ikke. Forøvrig står det "romopplevelser" på planen, så jeg får vel jobbe litt med det også (men det henger jo selvfølgelig tett sammen med dette overdekket, eller forholdet mellom basen og overdekket).
Yes, da skal jeg ut å kjøpe julebrus for å feire at det er 1. desember, og for å få opp motivasjonen litt!
Jaja, om det ikke er første dagen i ny uke, så er det i alle fall første dagen i ny måned, så det får holde! (for sikkerhetsskyld legger jeg inn mandagsmøte i iCal'en min i håp om at jeg skal huske det på mandager fra nå av)
Fremdrift:
Det går egentlig veldig bra. Nesten litt for bra. Jeg føler allerede at jeg har ganske god kontroll på bygget mitt, og har derfor vært litt demotivert de siste dagene fordi jeg begynner å se enden på prosjektet til tross for at det er 3 måneder igjen. Jeg er ikke ferdig altså, langt i fra, men jeg innser at jeg har mer enn nok tid på å bli ferdig.
Forrige uke:
Forrige uke var midtsemester, og alle jobbet ganske intensivt frem til da. Som vanlig fikk alle ros og ris, meg inkludert. Ros er alltid hyggelig, men risen er også viktig for å få et spark i rumpa som motiverer til videre jobbing. Noe av kritikken var jeg uenig i, men jeg tok det til meg, tenkte gjennom det og kom frem til samme svar som før, men med nye, gode begrunnelser hvorfor. Andre ting var jeg helt enig i, og disse tingene er nå "rettet opp i". Og jeg begynner som sagt å bli fornøyd med bygget. Men akkurat det syns jeg faktisk er litt skummelt...
Denne uken:
Til nå har jeg jobbet mest med basen, og jeg har jobbet mest i plan. Denne uken starter jeg derfor for alvor med snitt og det jeg i forarbeidet har kalt "overdekket" (vanligvis kalt vegger og tak). Noen tanker om dette overdekket har jeg allerede, men denne uken får jeg forhåpentligvis testet om det fungerer slik jeg har tenkt eller ikke. Forøvrig står det "romopplevelser" på planen, så jeg får vel jobbe litt med det også (men det henger jo selvfølgelig tett sammen med dette overdekket, eller forholdet mellom basen og overdekket).
Yes, da skal jeg ut å kjøpe julebrus for å feire at det er 1. desember, og for å få opp motivasjonen litt!
lørdag 28. november 2009
Pause
Det var visst ikke bare bygget mitt som trengte noen pauser. En diplomstudent trenger også pauser for å holde ut 7 måneder med skolearbeid! Så denne helga brukes bare til å slappe av, gjøre andre ting, og kanskje bla litt i noen bøker for å få mer inspirasjon. Så langt har helgen bestått av pepperkakehussensur på biblioteket, litt lesing på biblioteket, kakebaking, middagslaging og brettspill! Jeg har jo tross alt lært at det er viktig å ha det gøy også! I tillegg til at det selvfølgelig er dumt å slite seg ut for tidlig. Så denne helgen skal jeg ikke se på en eneste plantegning og heller lade batteriene til mandag! Digg!
onsdag 25. november 2009
Midtsemester
...og ny tomt?!! Dette var noe som kom opp i diskusjonen etter presentasjonen min... Generelt tror jeg at de tre veilederne som var til stede under min presentasjon likte det jeg hadde gjort, men det er selvfølgelig alltid noe man kan gjøre bedre (spesielt når man knapt nok er halvferdig med bygget!), og det ble en veldig interessant diskusjon etterpå. For meg, og sikkert for de andre som var tilstede, er det viktigere å diskutere arkitektur som noe mer enn veggtykkelse og trappeformel, og her ble det mye snakk om trygghet, kontroll, og hvordan vi påvirkes av natur og arkitektur. Det ble også foreslått at bygget kanskje lå på helt feil plass og at den heller burde ligge i sentrum av Trondheim hvor man kan stikke innom for en kopp kaffe når man ønsker det. Det er jeg både enig og uenig i. Jeg tror at et sted i sentrum hvor man kan stikke innom er en veldig fin tanke, og mye den samme tanken som DIXI bygger på (og DIXI ligger som kjent midt i Oslo sentrum), men jeg tror ikke det er det stedet mitt skal være. Tvert imot er det veldig viktig for de som bor der at det er et regulert miljø med få personer å forholde seg til slik at man føler man har kontroll og kan slappe mer av og konsentrere seg om seg selv. Men kanskje trenger man et bygg til som ligger i sentrum og som kan følge opp de som har vært på Munkaunet etter at de er ferdige med oppholdet sitt der? Jeg tror det er en veldig god idé, men jeg tror ikke det skal bli en del av diplomen min. Et bygg får være nok!;)
Her er derimot noen forslag til hvor et sånt bygg kunne ligge:
Jeg har tatt utgangspunkt i "hull i byen" som jeg tror er passe stort til å romme en sånn funksjon, og som ligger i et område jeg tror kunne passe. Nærhet til buss er selvfølgelig viktig (rød ring), men også at det ferdes folk i området uten at det virker trafikkert. De 4 forslagene (oransje ringer) ligger (tilfeldig eller ikke) på Bakklandet eller i retning av Bakklandet hvis man kommer fra en buss i Munkegata. Man kan selvfølgelig også bruke et eksisterende bygg til en slik funksjon, og da blir valgmulighetene enda flere.
Tomtediskusjonen gikk riktignok ikke bare på plassering i forhold til by og buss, men også på utformingen av selve tomta. Den har jo som kjent en ganske bratt knaus som man i teorien kan stå på, godt skjult av skogen, og se ned på bygget fra. Jeg tror ikke det er noe problem, men det var kanskje litt min egen feil at det ble sett på som et problem: jeg glemte å påpeke at jeg har tenkt å jobbe en del med lukkede uterom som muliggjør kontakt med naturen utenfor uten at fremmede kan se inn i bygget. Jeg har ikke fått jobbet så mye med det ennå, men jeg har stor tro på at det vil fungere.
Ellers gikk tilbakemeldingene på at programmet var litt i største laget, og at jeg hadde for mange spesialiserte rom med tanke på at det bare er 8 beboere der til enhver tid. Det er jeg forsåvidt enig i, og jeg skal nå prøve å kombinere flere av funksjonene slik at bygget ikke blir like stort og langt som det er nå. Jeg liker ikke "korridorfølelsen" og vil for all del unngå det. Jeg oppdaget også når jeg tegnet piktogrammene at jeg hadde blokkert for en del av kontakten med bukta, noe som er ganske tåpelig siden kontakten med bukta var noe av det viktigste for meg i valg av tomt. Kanskje skal man også få komme ut igjen av bygget ute på holmen der kaia ikke lengre er (i prosjektet mitt er den borte, ikke i virkeligheten). Vi får se hva som skjer når planene skal skisseres videre.
Jeg har jobbet en del med veggskiver i prosjektet mitt, og for å vise hvordan disse kan brukes til mer enn bare vegger lagde jeg noen små visualiseringer på dette til midtsemesteret:
Dette er skissemodellen som gjorde at jeg startet å jobbe med skiver in the first place.
En skisse på hvordan peisestuen kan være. Tanken er at man også kan sove her i nisjene i veggen dersom man ønsker det. Mange er redd for å sove eller våkner midt på natten av mareritt, og da kan det være trygt å ha andre mennesker i nærheten.
Disse skissemodellene viser henholdsvis (fra venstre) vegg brukt som kjøkkenbenk, vegg med sitte/sovenisje, vegg som har ulike høyder og kan sittes på, to vegger med ulike trapper.
Her er derimot noen forslag til hvor et sånt bygg kunne ligge:
Jeg har tatt utgangspunkt i "hull i byen" som jeg tror er passe stort til å romme en sånn funksjon, og som ligger i et område jeg tror kunne passe. Nærhet til buss er selvfølgelig viktig (rød ring), men også at det ferdes folk i området uten at det virker trafikkert. De 4 forslagene (oransje ringer) ligger (tilfeldig eller ikke) på Bakklandet eller i retning av Bakklandet hvis man kommer fra en buss i Munkegata. Man kan selvfølgelig også bruke et eksisterende bygg til en slik funksjon, og da blir valgmulighetene enda flere.Tomtediskusjonen gikk riktignok ikke bare på plassering i forhold til by og buss, men også på utformingen av selve tomta. Den har jo som kjent en ganske bratt knaus som man i teorien kan stå på, godt skjult av skogen, og se ned på bygget fra. Jeg tror ikke det er noe problem, men det var kanskje litt min egen feil at det ble sett på som et problem: jeg glemte å påpeke at jeg har tenkt å jobbe en del med lukkede uterom som muliggjør kontakt med naturen utenfor uten at fremmede kan se inn i bygget. Jeg har ikke fått jobbet så mye med det ennå, men jeg har stor tro på at det vil fungere.
Ellers gikk tilbakemeldingene på at programmet var litt i største laget, og at jeg hadde for mange spesialiserte rom med tanke på at det bare er 8 beboere der til enhver tid. Det er jeg forsåvidt enig i, og jeg skal nå prøve å kombinere flere av funksjonene slik at bygget ikke blir like stort og langt som det er nå. Jeg liker ikke "korridorfølelsen" og vil for all del unngå det. Jeg oppdaget også når jeg tegnet piktogrammene at jeg hadde blokkert for en del av kontakten med bukta, noe som er ganske tåpelig siden kontakten med bukta var noe av det viktigste for meg i valg av tomt. Kanskje skal man også få komme ut igjen av bygget ute på holmen der kaia ikke lengre er (i prosjektet mitt er den borte, ikke i virkeligheten). Vi får se hva som skjer når planene skal skisseres videre.
Jeg har jobbet en del med veggskiver i prosjektet mitt, og for å vise hvordan disse kan brukes til mer enn bare vegger lagde jeg noen små visualiseringer på dette til midtsemesteret:
Dette er skissemodellen som gjorde at jeg startet å jobbe med skiver in the first place.
En skisse på hvordan peisestuen kan være. Tanken er at man også kan sove her i nisjene i veggen dersom man ønsker det. Mange er redd for å sove eller våkner midt på natten av mareritt, og da kan det være trygt å ha andre mennesker i nærheten.
Disse skissemodellene viser henholdsvis (fra venstre) vegg brukt som kjøkkenbenk, vegg med sitte/sovenisje, vegg som har ulike høyder og kan sittes på, to vegger med ulike trapper.
mandag 23. november 2009
Jammen var det ikke mandag igjen...
Arbeid i helgene ødelegger tidssansen min fullstendig, og jeg har ikke lenger kontroll over hvilken ukedag det er... Først nå, klokka halv 3, gikk det opp for meg at det faktisk er mandag, og at mandag betyr oppsummeringsmøte med meg selv... So here we go:
Fremdrift:
I morgen er det midtsemestergjennomganger, og jeg tror jeg har kommet passe langt til det. For øyeblikket sitter jeg og tegner prinsippskisser, og etterhvert blir det kanskje noen skisser også. Bygget har som sagt begynt å falle på plass, men når jeg tegner prinsippskissene oppdager jeg noen ting jeg hadde tenkt, men ikke gjort. Så litt jobb er det fremdeles med planskissen. Eller kanskje heller i snittet.
Forrige uke:
Ble stort sett brukt til å skissere planer på papiret og i modellen, og jeg begynner å se at ting fungerer slik jeg hadde tenkt. Høydeforskjellene virker også overkommelig for rullestolbrukere, til tross for at jeg ikke kommer til å tegne inn noen heis. Jeg har også sett litt på de private rommene, og i dag tror jeg at jeg kom frem til noe jeg kan bli fornøyd med (selv om det ikke passer heeelt med det øvrige konstruksjonsprinsippet, men det gjør kanskje ikke noe? De er tross alt noe annet...).
Denne uken:
På planen står det "plan, snitt og modell: program og disposisjon". Jeg føler at jeg har kommet ganske langt med disposisjonen, og går midtsemesteret bra så begynner jeg vel å tegne mer detaljerte planer som forholder seg litt mer til faktiske størrelser. Men man vet jo aldri hvordan tilbakemeldingene blir, så jeg får vente og se.
Jeg skal prøve å få lagt inn noen av prinsippskissene her etterpå, men i mangel på scanner blir det bare foto av skissene...
Dette møtet ble litt kort og overfladisk, men jeg kommer sterkere tilbake med en oppsummering fra midtsemesteret i morgen eller onsdag!
I morgen er det midtsemester og 101 dager til innlevering!
Fremdrift:
I morgen er det midtsemestergjennomganger, og jeg tror jeg har kommet passe langt til det. For øyeblikket sitter jeg og tegner prinsippskisser, og etterhvert blir det kanskje noen skisser også. Bygget har som sagt begynt å falle på plass, men når jeg tegner prinsippskissene oppdager jeg noen ting jeg hadde tenkt, men ikke gjort. Så litt jobb er det fremdeles med planskissen. Eller kanskje heller i snittet.
Forrige uke:
Ble stort sett brukt til å skissere planer på papiret og i modellen, og jeg begynner å se at ting fungerer slik jeg hadde tenkt. Høydeforskjellene virker også overkommelig for rullestolbrukere, til tross for at jeg ikke kommer til å tegne inn noen heis. Jeg har også sett litt på de private rommene, og i dag tror jeg at jeg kom frem til noe jeg kan bli fornøyd med (selv om det ikke passer heeelt med det øvrige konstruksjonsprinsippet, men det gjør kanskje ikke noe? De er tross alt noe annet...).
Denne uken:
På planen står det "plan, snitt og modell: program og disposisjon". Jeg føler at jeg har kommet ganske langt med disposisjonen, og går midtsemesteret bra så begynner jeg vel å tegne mer detaljerte planer som forholder seg litt mer til faktiske størrelser. Men man vet jo aldri hvordan tilbakemeldingene blir, så jeg får vente og se.
Jeg skal prøve å få lagt inn noen av prinsippskissene her etterpå, men i mangel på scanner blir det bare foto av skissene...
Dette møtet ble litt kort og overfladisk, men jeg kommer sterkere tilbake med en oppsummering fra midtsemesteret i morgen eller onsdag!
I morgen er det midtsemester og 101 dager til innlevering!
lørdag 21. november 2009
Dagens oppdagelse
Jeg sitter å skribler plantegninger i lag på lag med tracing. Jeg har plassert og flyttet og plassert og dyttet på funksjonene uten å bli helt fornøyd. Det var før jeg oppdaget at det nesten var viktigere å tegne de plassene det ikke skulle skje noe spesielt, det jeg har valgt å kalle "pausene", i stedet for aktivitetene/funksjonene. Nå har jeg mange slike "pauser" i planen, og puslespillet faller med en gang raskere på plass.
De blå sirklene skal da altså representere pausene. Jeg tror det er viktig, og spesielt viktig i denne typen bygg, at man han uformelle plasser hvor an kan sette seg ned, slappe av eller prate, og bare få ro og rom til å puste.
De blå sirklene skal da altså representere pausene. Jeg tror det er viktig, og spesielt viktig i denne typen bygg, at man han uformelle plasser hvor an kan sette seg ned, slappe av eller prate, og bare få ro og rom til å puste.
fredag 20. november 2009
Input
Å sitte å ruge på et prosjekt resulterer ikke automatisk i at man klekker ut en super idé til prosjektet. Det kan ofte lønne seg med litt nye innspill og inspirasjon. I går var det arkitekturkveld på dokkhuset, og salen var fullstappet av arkitekturinteresserte mennesker som hadde lyst å høre på Sou Fujimoto. Japaneren hadde mange interessante prosjekt, men spesielt tankene bak prosjektene fascinerte meg! Det å ikke designe noe for en spesiell bruk, men heller la menneskene som skal bruke huset selv få finne ut hvor de vil spise, sove, lese osv er en inspirerende tanke. Jeg har allerede begynt å leke litt med skiver som kan brukes til flere forskjellige ting, men nå er jeg ekstra motivert til å utforske dette videre!
Her er et bilde som viser dette med å finne en plass man liker og bruke den til det man trenger (fra Sou Fujimotos "final wooden house"):
(Jeg hadde elsket å gå i en barnehage med slik utforming!)
Her er et bilde som viser dette med å finne en plass man liker og bruke den til det man trenger (fra Sou Fujimotos "final wooden house"):
(Jeg hadde elsket å gå i en barnehage med slik utforming!)
tirsdag 17. november 2009
Oioioi!
Jeg har jo helt glemt mandagsmøtet mitt! Kanskje fordi jeg ikke lenger har helt oversikt over hvilken dag det egentlig er? I dag har jeg følelsen av at det er onsdag (mens det altså er tirsdag)...
I alle fall:
Fremdrift:
Denne uken blir det litt jobbing på et annet prosjekt parallelt, men jeg føler at jeg har kommet såpass langt at det ikke gjør noe. Forrige uke var avsatt til Oslotur, og "modell, plan og program" fra uken før har begynt å falle på plass. Denne uken er det "plan, snitt, modell: program", og jeg har begynt å få litt kontroll over den ene halvdelen av bygget, i tillegg til at jeg har fått en god ide for den andre halvdelen som jeg tror kan løse en del ting.
Forrige uke:
Jeg fikk mye ut av besøkene i Oslo, og angrer overhode ikke på at jeg satte av en uke til det. Selv når jeg ikke jobber aktivt med prosjektet så svirrer det jo konstant i bakhodet, og mange ideer blir til mens man egentlig gjør helt andre ting. På besøkene mine fikk jeg også flere konkrete tips til bygget, og spørsmål til å tenke over. F.eks. har jeg nå satt opp et forslag til hvordan behandlingen kan foregå (med tanke på hvor lenge man skal bo der).
Neste uke:
Som sagt så går det bort litt tid til dette andre prosjektet, men jeg føler at jeg har kontroll, og har til og med startet så smått på presentasjonen til midtsemestergjennomgangen. Denne gjennomgangen finner sted tirsdag om en uke og skal forhåpentligvis gi oss tilbakemelding på hvordan vi ligger an og hva vi kan gjøre videre. Så i løpet av helga skal jeg prøve å få smekket opp noen planer som kan diskuteres og evalueres. Dette blir gøy! Ukens mål er altså å komme så langt som mulig med prosjektet (men samtidig være forberedt på å måtte gjøre ganske mye på nytt etterpå) for å få så mye tilbakemelding som mulig.
Da var det tid for møte og presentasjon fra Afrika...!
I alle fall:
Fremdrift:
Denne uken blir det litt jobbing på et annet prosjekt parallelt, men jeg føler at jeg har kommet såpass langt at det ikke gjør noe. Forrige uke var avsatt til Oslotur, og "modell, plan og program" fra uken før har begynt å falle på plass. Denne uken er det "plan, snitt, modell: program", og jeg har begynt å få litt kontroll over den ene halvdelen av bygget, i tillegg til at jeg har fått en god ide for den andre halvdelen som jeg tror kan løse en del ting.
Forrige uke:
Jeg fikk mye ut av besøkene i Oslo, og angrer overhode ikke på at jeg satte av en uke til det. Selv når jeg ikke jobber aktivt med prosjektet så svirrer det jo konstant i bakhodet, og mange ideer blir til mens man egentlig gjør helt andre ting. På besøkene mine fikk jeg også flere konkrete tips til bygget, og spørsmål til å tenke over. F.eks. har jeg nå satt opp et forslag til hvordan behandlingen kan foregå (med tanke på hvor lenge man skal bo der).
Neste uke:
Som sagt så går det bort litt tid til dette andre prosjektet, men jeg føler at jeg har kontroll, og har til og med startet så smått på presentasjonen til midtsemestergjennomgangen. Denne gjennomgangen finner sted tirsdag om en uke og skal forhåpentligvis gi oss tilbakemelding på hvordan vi ligger an og hva vi kan gjøre videre. Så i løpet av helga skal jeg prøve å få smekket opp noen planer som kan diskuteres og evalueres. Dette blir gøy! Ukens mål er altså å komme så langt som mulig med prosjektet (men samtidig være forberedt på å måtte gjøre ganske mye på nytt etterpå) for å få så mye tilbakemelding som mulig.
Da var det tid for møte og presentasjon fra Afrika...!
Skolebuss
Jeg tar bussen til skolen, og i dag var det nye reklameplakater på bussen. Da jeg var på besøk hos SMISO fortalte de at de skulle ha en reklamekampanje på bussene i byen i løpet av høsten, og nå er de altså på plass.
(Plakaten er mye bedre enn bildet av plakaten. Teksten er som følgende:
http://www.smiso-st.no/ Tlf 73 89 08 80
"Han sa det var fordi jeg var hans øyensten"
Vi tåler å høre DIN historie!
Senter mot incest og seksuelle overgrep)
(Plakaten er mye bedre enn bildet av plakaten. Teksten er som følgende:http://www.smiso-st.no/ Tlf 73 89 08 80
"Han sa det var fordi jeg var hans øyensten"
Vi tåler å høre DIN historie!
Senter mot incest og seksuelle overgrep)
lørdag 14. november 2009
Modum Bad
Torsdag tok jeg bussen fra Oslo til Vikersund, og fra Vikersund til Modum Bad ca 3km utenfor Vikersund. Modum Bad er fra gammelt av et kursted, men nå fungerer det som en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Bussen stoppet på gårdsplassen utenfor, og til tross for at den ikke skrudde av motoren, og at diverse unger i nærheten ropte og skrek, følte jeg med en gang en stillhet. Alt var bare så rolig og fredelig, til tross for elementer som ellers ville vært forstyrrende.
Jeg har under hele arbeidet med denne oppgaven tenkt at de jeg har kontaktet sikkert ikke er så interessert i å snakke med en arkitektstudent som har veldig lite peiling på psykologi, voldtekt og helserelaterte fag, men det har vist seg at denne antagelsen var helt feil. Tvert imot har jeg fått snakke med alle jeg har kontaktet, og de har sagt ja nettopp fordi jeg er arkitektstudent og de aldri har fått henvendelser av denne sorten før.
Hun jeg fikk snakke med på Modum Bad hadde tydeligvis tenkt litt på hva hun ville anbefale meg å ta med i et slikt bygg jeg har tenkt å lage. Mange av rommene var de samme som jeg har tenkt på, som badstue, bibliotek, fellesstue og felleskjøkken, men det fine var at hun poengterte hvor viktig det var at man la vekt på det estetiske. På Modum la de stor vekt på å gjøre det så fint og koselig som mulig, og de fikk mange tilbakemeldinger på at de ga pasientene håp og en følelse av å bli satt pris på og møtt med respekt! Jeg tenkte tilbake på venterom med slitne stoler, noen lurvete se og hør blader og plakater med bilder av råtne tenner og sykt tannkjøtt, og ble utrolig glad for at i alle fall noen hadde skjønt poenget med og effekten av gode omgivelser.
Hovedgrunnen til at jeg dro til Modum Bad var egentlig å få en litt større forståelse for behandlingen av psykiske lidelser, men selvfølgelig også for å se et eksempel på et sted som har fokusert mye på omgivelsene som en del av behandlingen. På traumeavdelingen, som var den avdelingen jeg besøkte, har de 3 grupper der en av gruppene er en turgruppe som betyr at man en dag i uka tar en dagstur, gjerne i nærmiljøet, der man er i fysisk aktivitet store deler av dagen og spiser lunsj sammen rundt et bål. Hver dag begynner forøvrig, for alle på hele avdelingen (eller var det alle avdelingene?), med en 10min morgenstrekk før frokost. Også resten av dagen er de lagt inn fysisk aktivitet, enten som en del av gruppeaktivitetene, eller som frivillige aktiviteter på kveldstid. Noen av aktivitetene hadde en nyttefunksjon, som f.eks hagestell, mens andre var basert på lek og det å ha det gøy. Det å ha det gøy var også veldig viktig. Alt skulle ikke handle om det vonde og triste, det var like viktig å ha det gøy og trives. En pasient hadde en gang sagt at han aldri hadde ledd så mye som den tiden hun var på Modum Bad. De hadde også regler på at man ikke fikk snakke om sykdommer i fellesstua, nettopp fordi det var viktig å skille mellom det sosiale og sykdommene de er der pga.
Kort summert var dette et veldig lærerikt besøk for meg. Jeg har fått noen nye ting og tenke på, og minst like viktig for meg: jeg har fått bekreftet at det er et stort behov for det bygget jeg har tenkt å tegne. Det fins nemlig ikke noe slikt tilbud nå. På Modum Bad tar de ikke inn voldtektsofre, bare de som har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barndommen. Mange av dem har riktignok blitt utsatt for voldtekt også, men det er det som skjedde i barndommen som er "inngangsbilletten".
Jeg har under hele arbeidet med denne oppgaven tenkt at de jeg har kontaktet sikkert ikke er så interessert i å snakke med en arkitektstudent som har veldig lite peiling på psykologi, voldtekt og helserelaterte fag, men det har vist seg at denne antagelsen var helt feil. Tvert imot har jeg fått snakke med alle jeg har kontaktet, og de har sagt ja nettopp fordi jeg er arkitektstudent og de aldri har fått henvendelser av denne sorten før.
Hun jeg fikk snakke med på Modum Bad hadde tydeligvis tenkt litt på hva hun ville anbefale meg å ta med i et slikt bygg jeg har tenkt å lage. Mange av rommene var de samme som jeg har tenkt på, som badstue, bibliotek, fellesstue og felleskjøkken, men det fine var at hun poengterte hvor viktig det var at man la vekt på det estetiske. På Modum la de stor vekt på å gjøre det så fint og koselig som mulig, og de fikk mange tilbakemeldinger på at de ga pasientene håp og en følelse av å bli satt pris på og møtt med respekt! Jeg tenkte tilbake på venterom med slitne stoler, noen lurvete se og hør blader og plakater med bilder av råtne tenner og sykt tannkjøtt, og ble utrolig glad for at i alle fall noen hadde skjønt poenget med og effekten av gode omgivelser.
Hovedgrunnen til at jeg dro til Modum Bad var egentlig å få en litt større forståelse for behandlingen av psykiske lidelser, men selvfølgelig også for å se et eksempel på et sted som har fokusert mye på omgivelsene som en del av behandlingen. På traumeavdelingen, som var den avdelingen jeg besøkte, har de 3 grupper der en av gruppene er en turgruppe som betyr at man en dag i uka tar en dagstur, gjerne i nærmiljøet, der man er i fysisk aktivitet store deler av dagen og spiser lunsj sammen rundt et bål. Hver dag begynner forøvrig, for alle på hele avdelingen (eller var det alle avdelingene?), med en 10min morgenstrekk før frokost. Også resten av dagen er de lagt inn fysisk aktivitet, enten som en del av gruppeaktivitetene, eller som frivillige aktiviteter på kveldstid. Noen av aktivitetene hadde en nyttefunksjon, som f.eks hagestell, mens andre var basert på lek og det å ha det gøy. Det å ha det gøy var også veldig viktig. Alt skulle ikke handle om det vonde og triste, det var like viktig å ha det gøy og trives. En pasient hadde en gang sagt at han aldri hadde ledd så mye som den tiden hun var på Modum Bad. De hadde også regler på at man ikke fikk snakke om sykdommer i fellesstua, nettopp fordi det var viktig å skille mellom det sosiale og sykdommene de er der pga.
Kort summert var dette et veldig lærerikt besøk for meg. Jeg har fått noen nye ting og tenke på, og minst like viktig for meg: jeg har fått bekreftet at det er et stort behov for det bygget jeg har tenkt å tegne. Det fins nemlig ikke noe slikt tilbud nå. På Modum Bad tar de ikke inn voldtektsofre, bare de som har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barndommen. Mange av dem har riktignok blitt utsatt for voldtekt også, men det er det som skjedde i barndommen som er "inngangsbilletten".
tirsdag 10. november 2009
På besøk hos DIXI
DIXI er et ressurssenter for voldtatte, med hovedavdeling i Oslo og en mindre avdeling i Stavanger. Da jeg spurte fikk jeg også bekreftet at det var den eneste interesseorganisasjonen for voldtatte her i Norge. Noen krisesentre har opprettet, eller har planer om å opprette DIXI-grupper, men ikke alle voldtatte føler seg komfortable med å oppsøke krisesenteret fordi det i større grad forbindes med vold i hjemmet enn voldtekter. Da jeg begynte å tenke på å gjøre denne oppgaven søkte jeg mye på internett for å finne informasjon og interesseorganisasjoner. Jeg fant mange interesseorganisasjoner for incestofre, men få som rettet seg mot voldtatte. Jeg tenkte at det kanskje var en viss overlapping av disse gruppene, men ved DIXI var de veldig klar på at incest og voldtekt ikke er det samme, og at det var viktig med et eget tilbud for voldtatte. Altså fikk jeg bekreftet at det er et behov for den typen bygg jeg har tenkt å tegne. Jeg fikk også vite at DIXI Oslo ønsket seg et eget hus med avslappingsrom, svømmebasseng o.l. Jeg har allerede begynt å tegne på slike rom, og ble selvfølgelig veldig glad for å høre at det var et ønske også fra deres side.
Jeg har også lovt å sende dem en liten presentasjon av oppgaven min når jeg (forhåpentligvis) er ferdig en gang i mars. Det blir altså det tredje (eller var det fjerde?) stedet jeg har lovt å vise prosjektet mitt til. Prestasjonsangsten steg enda en gang et lite hakk, men nå har jeg endelig begynt med prosjekteringen og er litt mer avslappet etterhvert som jeg ser at jeg er på vei i (det jeg mener er) riktig retning.
Ja, det får være nok for i dag... Nå må nye spørsmål forberedes og på-besøk-tekster skrives...
Jeg har også lovt å sende dem en liten presentasjon av oppgaven min når jeg (forhåpentligvis) er ferdig en gang i mars. Det blir altså det tredje (eller var det fjerde?) stedet jeg har lovt å vise prosjektet mitt til. Prestasjonsangsten steg enda en gang et lite hakk, men nå har jeg endelig begynt med prosjekteringen og er litt mer avslappet etterhvert som jeg ser at jeg er på vei i (det jeg mener er) riktig retning.
Ja, det får være nok for i dag... Nå må nye spørsmål forberedes og på-besøk-tekster skrives...
mandag 9. november 2009
Mandag, men ikke morgen
Da var det mandag igjen, men denne mandagen er jeg i Oslo. Møtet med meg selv er derfor noe avkortet, og fant ikke sted på begynnelsen av dagen, men heller på kvelden...
Fremdrift:
Det hadde sikkert ikke skadet om jeg hadde kommet lengre, men jeg er faktisk ganske fornøyd med fremdriften. Forrige uke hadde jeg som sagt veiledning og jeg fikk gode tilbakemeldinger på forarbeidet (og skulle arkitektkarrieren gå dårlig, noe jeg håper den ikke gjør, kan jeg tydeligvis satse som fotograf i stedet). Prosjektet mitt er langt fra ferdig, men jeg begynner å få flere og flere tanker om bygget, og denne gangen tror jeg de stemmer litt bedre overens med tomta. Fredag er jeg tilbake i Trondheim, og etter en liten dupp (jeg kommer med nattoget) har jeg tenkt meg bort til KIT igjen. Da er jeg forberedt på panikk. Etter en uke borte har sikkert mine medstudenter fått produsert mye mer enn meg...
Forrige uke:
"Program, plan og modell" sto det der. Og det har jeg gjort! Jeg har flyttet på lapper og pinner, og tenkt og tegnet. Jeg tror prosjektet begynner å bli noenlunde fornuftig og jeg har stor tro på at det blir bra til slutt. Men nå som jeg er ute på tur kjenner jeg at jeg savner kartgrunnlag og tracingrull... I går ble jeg faktisk nødt til å skissere bakpå en togbillett i mangel på annet papir. I morgen skal jeg huske å pakke minst en skissebok i vesken min.
Som sagt: ganske fornøyd med det jeg fikk gjort forrige uke, men jeg har ikke alt på plass av den grunn. På den ene halvdelen av bygget mitt, den aktive halvdelen, har jeg tre hovedfunksjoner: "lage mat/spise", "trene/bade", og "kreativitet", men jeg klarer ikke å bestemme meg for rekkefølgen på disse funksjonene. Til sammen er det 6 ulike kombinasjoner av disse tre funksjonene, og alle har fordeler og ulemper. Jeg må vel bare sette meg ned og bestemme meg for hva jeg egentlig vil. Beslutningsvegring er nok noe alle arkitektstudenter lider av...
Neste uke (denne uken):
Jeg er altså ikke tilbake i Trondheim før fredag, men i morgen skal jeg snakke med DIXI, og på torsdag håper jeg at jeg klarer å finne frem til Modum Bad, så jeg har ikke akkurat en friuke selv om jeg ikke er på KIT. Nå skal jeg fortsette å pønske ut spørsmål til DIXI, og noen svar i tilfelle jeg får noen spørsmål tilbake om oppgaven min. Akkurat den biten begynner å bli litt lettere etterhvert som jeg har tenkt gjennom flere og flere ting. "Et sted for bearbeidelse av reaksjoner etter voldtekt" er ikke akkurat kort og "catchy", men den er ganske forklarende.
I forbindelse med alle disse besøkene har jeg planer om å lage et lite hefte som forteller litt om hva jeg har lært av besøkene mine. Dette heftet har jeg tenkt å starte med mens jeg er i Oslo, slik at jeg ikke glemmer det jeg har lært og opplevd.
Men da må jeg tilbake til disse spørsmålene...
Fremdrift:
Det hadde sikkert ikke skadet om jeg hadde kommet lengre, men jeg er faktisk ganske fornøyd med fremdriften. Forrige uke hadde jeg som sagt veiledning og jeg fikk gode tilbakemeldinger på forarbeidet (og skulle arkitektkarrieren gå dårlig, noe jeg håper den ikke gjør, kan jeg tydeligvis satse som fotograf i stedet). Prosjektet mitt er langt fra ferdig, men jeg begynner å få flere og flere tanker om bygget, og denne gangen tror jeg de stemmer litt bedre overens med tomta. Fredag er jeg tilbake i Trondheim, og etter en liten dupp (jeg kommer med nattoget) har jeg tenkt meg bort til KIT igjen. Da er jeg forberedt på panikk. Etter en uke borte har sikkert mine medstudenter fått produsert mye mer enn meg...
Forrige uke:
"Program, plan og modell" sto det der. Og det har jeg gjort! Jeg har flyttet på lapper og pinner, og tenkt og tegnet. Jeg tror prosjektet begynner å bli noenlunde fornuftig og jeg har stor tro på at det blir bra til slutt. Men nå som jeg er ute på tur kjenner jeg at jeg savner kartgrunnlag og tracingrull... I går ble jeg faktisk nødt til å skissere bakpå en togbillett i mangel på annet papir. I morgen skal jeg huske å pakke minst en skissebok i vesken min.
Som sagt: ganske fornøyd med det jeg fikk gjort forrige uke, men jeg har ikke alt på plass av den grunn. På den ene halvdelen av bygget mitt, den aktive halvdelen, har jeg tre hovedfunksjoner: "lage mat/spise", "trene/bade", og "kreativitet", men jeg klarer ikke å bestemme meg for rekkefølgen på disse funksjonene. Til sammen er det 6 ulike kombinasjoner av disse tre funksjonene, og alle har fordeler og ulemper. Jeg må vel bare sette meg ned og bestemme meg for hva jeg egentlig vil. Beslutningsvegring er nok noe alle arkitektstudenter lider av...
Neste uke (denne uken):
Jeg er altså ikke tilbake i Trondheim før fredag, men i morgen skal jeg snakke med DIXI, og på torsdag håper jeg at jeg klarer å finne frem til Modum Bad, så jeg har ikke akkurat en friuke selv om jeg ikke er på KIT. Nå skal jeg fortsette å pønske ut spørsmål til DIXI, og noen svar i tilfelle jeg får noen spørsmål tilbake om oppgaven min. Akkurat den biten begynner å bli litt lettere etterhvert som jeg har tenkt gjennom flere og flere ting. "Et sted for bearbeidelse av reaksjoner etter voldtekt" er ikke akkurat kort og "catchy", men den er ganske forklarende.
I forbindelse med alle disse besøkene har jeg planer om å lage et lite hefte som forteller litt om hva jeg har lært av besøkene mine. Dette heftet har jeg tenkt å starte med mens jeg er i Oslo, slik at jeg ikke glemmer det jeg har lært og opplevd.
Men da må jeg tilbake til disse spørsmålene...
torsdag 5. november 2009
Back to the kai...
Jepp, da var første veiledning på KIT unnagjort... Jeg fikk tilbakemeldinger på at forarbeidet mitt er bra (jeg har jo fremdeles litt finpuss og korrektur igjen, men ellers greit), og at mange av tankene jeg har er fornuftige.
Men så var det dette spørsmålet om kai eller ikke kai. Den er jo ganske forfallen og jeg tror derfor det er uaktuelt å bygge direkte oppå den nåværende kaia, så dersom jeg skal bruke dette "området" i prosjektet mitt må jeg nok rive og bygge nytt. Men slike ting er jo dyrt å gjøre, så i så fall må jeg ha veldig gode grunner for det...
Dagens hodebry blir derfor: La kaia stå som et minne (som man kanskje kan bruke som platting til den faller sammen, noe som i seg selv er litt risikofylt), rive kaia og ikke bruke dette området, eller rive kaia og bygge ny struktur på samme plass? Jeg finner frem penn og papir og skisserer alternative løsninger mens tankene suser.
Men så var det dette spørsmålet om kai eller ikke kai. Den er jo ganske forfallen og jeg tror derfor det er uaktuelt å bygge direkte oppå den nåværende kaia, så dersom jeg skal bruke dette "området" i prosjektet mitt må jeg nok rive og bygge nytt. Men slike ting er jo dyrt å gjøre, så i så fall må jeg ha veldig gode grunner for det...
Dagens hodebry blir derfor: La kaia stå som et minne (som man kanskje kan bruke som platting til den faller sammen, noe som i seg selv er litt risikofylt), rive kaia og ikke bruke dette området, eller rive kaia og bygge ny struktur på samme plass? Jeg finner frem penn og papir og skisserer alternative løsninger mens tankene suser.
tirsdag 3. november 2009
Selvkritikk
Jeg jobber nå litt i plan, litt i modell, og litt i tegning oppå bilde av modell. Jeg har en del tanker om rompassering, romforløp og romopplevelser, og er egentlig ganske fornøyd med disse (så langt det har kommet). Problemet er bare at jeg begynner å bli litt engstelig for at jeg har hengt meg opp i en regning som er veldig bestemmende for prosjektet og som kanskje ikke er så godt begrunnet (annet enn at jeg likte den). Jeg hadde en del tanker i hodet før jeg startet, og jeg har derfor hoppet litt over ingrediensmetoden som mine medstudenter sitter å plundrer med for øyeblikket. Spørsmålene jeg stiller meg selv er derfor: har jeg gjort et riktig valg? Er det godt begrunnet? Eller er det bare en av disse berømte darlingene jeg har hengt meg opp i? Å i så fall så skal man jo helst "kill your darling"... For å være på den sikre siden går jeg et steg tilbake og tester ut andre ting på tomta. Kanskje oppdager jeg noe annet som er bedre, og kanskje ender jeg opp med å gjøre det samme, men da har jeg i så fall (forhåpentligvis) en god begrunnelse for det.
Denne retningen jeg har hengt meg opp i er en liten betongvegg på kaia som jeg falt pladask for, og som peker veldig tydelig rett inn mot bukta og en fjellknaus der:
Bildene avslører også at tilstanden på betongen kanskje ikke er den aller beste:
Men rommene den skaper er fine, og kontrasten mellom naturen og det menneskeskapte fascinerer meg:
Retningen denne veggen gir på tomta er ca sånn her:
Men nå er det altså tid for å teste ut andre ting...........
Denne retningen jeg har hengt meg opp i er en liten betongvegg på kaia som jeg falt pladask for, og som peker veldig tydelig rett inn mot bukta og en fjellknaus der:
Bildene avslører også at tilstanden på betongen kanskje ikke er den aller beste:
Men rommene den skaper er fine, og kontrasten mellom naturen og det menneskeskapte fascinerer meg:
Retningen denne veggen gir på tomta er ca sånn her:
Men nå er det altså tid for å teste ut andre ting...........
mandag 2. november 2009
Mandags-morra-møte-med-meg-selv II
Ny mandag, ny oppsummering:
Fremdrift:
Forrige uke sto det skissering på planen, denne uken står det program, plan og modell. Jeg lurer derfor på om jeg kanskje henger en uke etter allerede. Det er ikke bra. Mesteparten av forrige uke ble brukt til å kutte koter. Ca 83 koter for å være nøyaktig. Og det tar litt tid... Men nå er jeg i alle fall ferdig med det, og klar for å "skissere" funksjoner o.l. i 1-100 modellen min.
Forrige uke:
Modellen er som sagt ferdig og det er jeg veldig fornøyd med! Jeg lagde to varianter av tomten (altså ikke to modeller, men en del som kan byttes ut med en annen del): en med kaia som er der i dag, og en uten kaia basert på de kotene som vises på dagens kart og en gammel kartskisse fra før kaia ble bygd.
Som man kan se av kartskissen jeg fant i arkivet på Dora er kaia plassert på det som en gang var et skjær, men som nå er fylt opp med steinmasser for å lage vei bort til kaia.
Jeg har også skissert litt på plan, men jeg har ikke kommet så langt som jeg skulle ønske at jeg hadde. Nå som modellen endelig er ferdig kan jeg jo "skissere" direkte på den i stedet.
Neste uke (denne uken):
Natt til fredag reiser jeg til Oslo og blir borte en uke. Der har jeg avtale med DIXI (ressurssenter for voldtatte) og Modum Bad. Denne uka blir dermed litt avkortet og jeg må henge i for å få gjort det jeg bør gjøre. Program- og planskissering blir derfor gjort i modell for å slå en del fluer i en smekk.
Jeg har også planer om å ringe veilederen min for å høre om han har tid til å stikke innom en tur. Det begynner å bli en stund siden sist veiledning, og selv om jeg føler at det går ganske bra (det hjelper veldig at vi endelig har fått flyttet sammen med de andre diplomstudentene og dermed får nye input med jevne mellomrom) så er det greit å holde veileder oppdatert på utviklingen og kanskje få noen hint om hvordan man ligger an.
Jeg erklærer herved møtet for hevet, og setter i gang med å faktisk gjøre noe. Flere filosoferinger og tanker får komme etterhvert.
Fremdrift:
Forrige uke sto det skissering på planen, denne uken står det program, plan og modell. Jeg lurer derfor på om jeg kanskje henger en uke etter allerede. Det er ikke bra. Mesteparten av forrige uke ble brukt til å kutte koter. Ca 83 koter for å være nøyaktig. Og det tar litt tid... Men nå er jeg i alle fall ferdig med det, og klar for å "skissere" funksjoner o.l. i 1-100 modellen min.
Forrige uke:
Modellen er som sagt ferdig og det er jeg veldig fornøyd med! Jeg lagde to varianter av tomten (altså ikke to modeller, men en del som kan byttes ut med en annen del): en med kaia som er der i dag, og en uten kaia basert på de kotene som vises på dagens kart og en gammel kartskisse fra før kaia ble bygd.
Som man kan se av kartskissen jeg fant i arkivet på Dora er kaia plassert på det som en gang var et skjær, men som nå er fylt opp med steinmasser for å lage vei bort til kaia.
Jeg har også skissert litt på plan, men jeg har ikke kommet så langt som jeg skulle ønske at jeg hadde. Nå som modellen endelig er ferdig kan jeg jo "skissere" direkte på den i stedet.
Neste uke (denne uken):
Natt til fredag reiser jeg til Oslo og blir borte en uke. Der har jeg avtale med DIXI (ressurssenter for voldtatte) og Modum Bad. Denne uka blir dermed litt avkortet og jeg må henge i for å få gjort det jeg bør gjøre. Program- og planskissering blir derfor gjort i modell for å slå en del fluer i en smekk.
Jeg har også planer om å ringe veilederen min for å høre om han har tid til å stikke innom en tur. Det begynner å bli en stund siden sist veiledning, og selv om jeg føler at det går ganske bra (det hjelper veldig at vi endelig har fått flyttet sammen med de andre diplomstudentene og dermed får nye input med jevne mellomrom) så er det greit å holde veileder oppdatert på utviklingen og kanskje få noen hint om hvordan man ligger an.
Jeg erklærer herved møtet for hevet, og setter i gang med å faktisk gjøre noe. Flere filosoferinger og tanker får komme etterhvert.
tirsdag 27. oktober 2009
Personlige preferanser
Dagens Nemistripe er dagens filosofiske innslag: Hva er det vi gjør fordi vi (vi som i arkitekter/arkitektstudenter) selv liker det, og hva er det vi gjør fordi det er allment akseptert? Klarer vi å utfordre konvensjonene? Eller følger vi bare strømmen?
mandag 26. oktober 2009
Dora
Nå har jeg endelig fått somlet meg bort til Dora for å sjekke arkivene der i håp om å finne noe informasjon om tomten min. Det var lettere sagt en gjort. Det jeg fant ut var at det sannsynligvis er Norsk Caltex Oil A/S som har bygget kaia, og at Norsk Caltex Oil nå mest sannsynlig heter Texaco. Jeg fant noen kart og et foto som viser at toppen bak tomten min har vært bosted for svære (olje?)tanker. Nå er det altså en slags rasteplass (til tross for at den ligger et godt stykke fra hovedveien) og jeg hadde aldri gjettet at det hadde vært et industriområde. Men det har det altså vært. Jeg fant også et håndtegnet kart fra ca 1962 som viser den gamle strandlinjen. Kaia ligger på det som en gang var et skjær, men som nå er fylt opp og har blitt en slags halvøy. Kartet finnes selvfølgelig kun på papir, og jeg kjenner at behovet for scanner begynner å bli stort! Kanskje vi får en hvis vi maser lenge nok på fakultetet? Eller kanskje ikke...
Bilder av kart med tidligere standlinje kommer så snart jeg har funnet en scanner...
Bilder av kart med tidligere standlinje kommer så snart jeg har funnet en scanner...
Mandags-morra-møte-med-meg-selv I
Da er det klart for mitt første mandagsmøte. Med meg selv altså. Dette er en av de få faste tingene jeg har lagt opp til for å styre prosessen. Møtet har som formål å hjelpe meg til å se kritisk på det jeg har gjort, bestemme meg for hva som må gjøres, og sjekke at jeg ligger sånn passe i rute.
Fremdrift:
Jeg må bare innrømme at det fremdeles går litt tregt. Jeg har endelig i dag fått flyttet siste flyttelass med skolesaker ned på KIT, så nå har jeg ikke lengre den unnskyldningen at jeg mangler noe for å gjøre noe. På tide å få rævva i gir med andre ord! På planen min for forrige uke sto det "bygge landskapsmodell" og "skissere". Skissering har jeg gjort, i tillegg til "oppvarming", men landskapsmodell har det ikke blitt noe av... Det må jeg gjøre noe med denne uken. Men først må jeg skaffe kartgrunnlag og papp.
Forrige uke:
Jeg har som sagt gjort litt mindre enn jeg hadde tenkt, men det jeg har gjort er jeg ganske fornøyd med. Oppvarmingen var deilig, og jeg tror jeg kommer til å gjøre mer av slike småting innimellom. Det er viktig å leke og kose seg også! På fredag gjorde jeg et forsøk på å tegne ut bygget etter de tankene jeg hadde i hodet. Jeg trodde egentlig at jeg hadde mye klart (kanskje for mye), men da jeg fikk det ned på papiret skjønte jeg fort at jeg ikke hadde det. Betryggende, for da har jeg noe å jobbe med dette semesteret også.
Neste uke:
Altså denne uken: Jeg må komme meg bort på Dora og til kommunen og spørre litt om tomten. Jeg vet ganske lite om den nå, og det kan kanskje også være greit å ikke vite for mye, men enkelte ting, som f.eks. når kaia ble bygget, kan være greit å vite. Kanskje får jeg et kartgrunnlag på kjøpet. Og så må jeg kjøpe papp sånn at jeg kan produsere en landskapsmodell. I hvilken størrelse er jeg fremdeles usikker på. Ellers står det skissering på planen, så da får jeg jobbe videre med det. For tiden skisserer jeg uten å legge alt for stor vekt på størrelser, men konsentrer meg heller om den overordnede disposisjonen. Jeg tror ikke jeg klarer å komme frem til den optimale disposisjonen med en gang, så jeg kommer til å tegne flere ulike varianter og vurdere de opp mot hverandre senere. Kanskje på fredag eller neste mandag. Vi får se.
Så til slutt en liten oppsummering på grøntstrukturen:
Karsen har spira! Og noen av bønnene har fått en liten utstikker.
Fremdrift:
Jeg må bare innrømme at det fremdeles går litt tregt. Jeg har endelig i dag fått flyttet siste flyttelass med skolesaker ned på KIT, så nå har jeg ikke lengre den unnskyldningen at jeg mangler noe for å gjøre noe. På tide å få rævva i gir med andre ord! På planen min for forrige uke sto det "bygge landskapsmodell" og "skissere". Skissering har jeg gjort, i tillegg til "oppvarming", men landskapsmodell har det ikke blitt noe av... Det må jeg gjøre noe med denne uken. Men først må jeg skaffe kartgrunnlag og papp.
Forrige uke:
Jeg har som sagt gjort litt mindre enn jeg hadde tenkt, men det jeg har gjort er jeg ganske fornøyd med. Oppvarmingen var deilig, og jeg tror jeg kommer til å gjøre mer av slike småting innimellom. Det er viktig å leke og kose seg også! På fredag gjorde jeg et forsøk på å tegne ut bygget etter de tankene jeg hadde i hodet. Jeg trodde egentlig at jeg hadde mye klart (kanskje for mye), men da jeg fikk det ned på papiret skjønte jeg fort at jeg ikke hadde det. Betryggende, for da har jeg noe å jobbe med dette semesteret også.
Neste uke:
Altså denne uken: Jeg må komme meg bort på Dora og til kommunen og spørre litt om tomten. Jeg vet ganske lite om den nå, og det kan kanskje også være greit å ikke vite for mye, men enkelte ting, som f.eks. når kaia ble bygget, kan være greit å vite. Kanskje får jeg et kartgrunnlag på kjøpet. Og så må jeg kjøpe papp sånn at jeg kan produsere en landskapsmodell. I hvilken størrelse er jeg fremdeles usikker på. Ellers står det skissering på planen, så da får jeg jobbe videre med det. For tiden skisserer jeg uten å legge alt for stor vekt på størrelser, men konsentrer meg heller om den overordnede disposisjonen. Jeg tror ikke jeg klarer å komme frem til den optimale disposisjonen med en gang, så jeg kommer til å tegne flere ulike varianter og vurdere de opp mot hverandre senere. Kanskje på fredag eller neste mandag. Vi får se.
Så til slutt en liten oppsummering på grøntstrukturen:
Karsen har spira! Og noen av bønnene har fått en liten utstikker.
onsdag 21. oktober 2009
Oppvarming
Jeg har begynt å varme opp. Til tross for at jeg egentlig ikke har startet enda, har jeg allerede begynt å bekymre meg for at jeg vet litt for godt hvordan jeg vil at bygget skal bli... Så i går satte jeg meg ned å lekte med skissemodeller i stedet. Ikke skissemodeller knyttet til sted eller bygg, men bare leking med ulike materialer og former...
Både i 2D og 3D:
I dag har jeg også bare gjort "noe annet" (i tillegg til å rydde på KIT sammen med vaktmester og 3 medstudenter)... Jeg har jo i forarbeidsperioden lest mye om at natur har en positiv virkning på oss mennesker, og jeg har derfor sådd litt karse i noen spesialdesignede "blomsterpotter":
Jeg venter i spenning på at karsen skal begynne å spire og holde basilikumen min med selskap! I glasset ligger det noen bønner jeg også skal prøve å få liv i etterhvert...
I morgen blir det kanskje tomteskissering på tegnebordet. Men da hadde det vært kjekt å få liv i printerne først... Printerne er funnet og plassert, men kabler mangler. Uten kabel er det ingen strøm, og uten strøm blir det ingen print... *To be continued...*
Både i 2D og 3D:
I dag har jeg også bare gjort "noe annet" (i tillegg til å rydde på KIT sammen med vaktmester og 3 medstudenter)... Jeg har jo i forarbeidsperioden lest mye om at natur har en positiv virkning på oss mennesker, og jeg har derfor sådd litt karse i noen spesialdesignede "blomsterpotter":
Jeg venter i spenning på at karsen skal begynne å spire og holde basilikumen min med selskap! I glasset ligger det noen bønner jeg også skal prøve å få liv i etterhvert...
I morgen blir det kanskje tomteskissering på tegnebordet. Men da hadde det vært kjekt å få liv i printerne først... Printerne er funnet og plassert, men kabler mangler. Uten kabel er det ingen strøm, og uten strøm blir det ingen print... *To be continued...*
tirsdag 20. oktober 2009
Kjente størrelser
Her en dag fikk jeg plutselig panikk for at også denne tomten kom til å være for liten for prosjektet mitt! Men samtidig vet jeg at det er skikkelig vanskelig å bedømme størrelser ute. Jeg bestemte meg derfor for å måle opp noen størrelser jeg har et nært forhold til, for så å plassere det ut på tomta.
Valget falt på kjøkkenet vårt, som egentlig er ganske stort. Vi bor 4 sammen i leiligheta, og vi kan fint lage mat sammen på kjøkkenet uten store problemer (så lenge vi samarbeider om en rett og ikke lager en hver). Da jeg til slutt fikk tegnet opp rommet og plassert det på tomta forsvant panikken fort...
Den lille firkanten ute på kaia er kjøkkenet vårt... Altså på størrelse med en bil, og ikke i nærheten av å fylle tomta...
Zoomet inn på kjøkkenet: (jeg har plass til ganske mange kjøkken for å si det sånn)
Valget falt på kjøkkenet vårt, som egentlig er ganske stort. Vi bor 4 sammen i leiligheta, og vi kan fint lage mat sammen på kjøkkenet uten store problemer (så lenge vi samarbeider om en rett og ikke lager en hver). Da jeg til slutt fikk tegnet opp rommet og plassert det på tomta forsvant panikken fort...
Den lille firkanten ute på kaia er kjøkkenet vårt... Altså på størrelse med en bil, og ikke i nærheten av å fylle tomta...
Zoomet inn på kjøkkenet: (jeg har plass til ganske mange kjøkken for å si det sånn)
Endelig! Eller...?
Vi har nå endelig fått flytte inn på KIT. Plasser ble fordelt i går, og første krangel med vaktmesteren er et faktum. Til tross for tapre forsøk på å gjøre lokalene litt koselige, kan vi ikke gjøre annet enn å konstatere at lagerplass er viktigere for fakultetet vårt enn plasser til studentene. Det er nettopp det KIT ser ut som for øyeblikket: en lagerhall. Og vi får ikke lov til å flytte på alle de ekstra skilleveggene som nå opptar store deler av salen, fordi fakultetet ikke har ordnet med noen plasser å flytte de til. Supert.
Det er trist at vi må bruke så mye energi som vi gjør på helt unødvendige ting. Eller. De er nødvendige, men det er ikke nødvendig at vi må gjøre det selv! Vi trenger stort sett alt av tid og krefter til selve diplomoppgaven, og da er det tåpelig at vi må sløse det bort på å gjøre alt mulig annet som noen andre helt sikkert egentlig får betalt for å gjøre.
Men men...
Vi får vel bare bite i det sure eple og gjøre det beste ut av situasjonen (slik vi alltid har gjort)... Jeg skal i alle fall kjøpe meg noen planter og henge opp litt ting for å gjøre det litt mindre "lager" rundt plassen min...
Og så er vi i gang! Dvs, jeg er i gang... Jeg er for øyeblikket den eneste som er her... Det hjelper vel kanskje ikke på "lagerfølelsen" det heller...
Nå kommer Eva, og jeg finner frem skisse-ting for å varme opp!
Det er trist at vi må bruke så mye energi som vi gjør på helt unødvendige ting. Eller. De er nødvendige, men det er ikke nødvendig at vi må gjøre det selv! Vi trenger stort sett alt av tid og krefter til selve diplomoppgaven, og da er det tåpelig at vi må sløse det bort på å gjøre alt mulig annet som noen andre helt sikkert egentlig får betalt for å gjøre.
Men men...
Vi får vel bare bite i det sure eple og gjøre det beste ut av situasjonen (slik vi alltid har gjort)... Jeg skal i alle fall kjøpe meg noen planter og henge opp litt ting for å gjøre det litt mindre "lager" rundt plassen min...
Og så er vi i gang! Dvs, jeg er i gang... Jeg er for øyeblikket den eneste som er her... Det hjelper vel kanskje ikke på "lagerfølelsen" det heller...
Nå kommer Eva, og jeg finner frem skisse-ting for å varme opp!
onsdag 14. oktober 2009
Benkesliter
Tro det eller ei, men det er faktisk ganske slitsomt å sitte på rævva i et auditorium fra 9 om morgenen til 6 om kvelden (med pauser riktignok). Det er diplomgjennomganger og semesterets diplomprosjekter blir sensurert for full sal. Nå er jeg avslappet og sliter kun med å opprettholde konsentrasjonen (spesielt når det blir snakket dansk). I mars er det nok heller nervene jeg kommer til å slite med...
Men først kommer det en dag i morgen.
Og den blir nok like lang og lærerik.
Men først kommer det en dag i morgen.
Og den blir nok like lang og lærerik.
tirsdag 13. oktober 2009
Inspirasjon
I dag har jeg, nok en gang, vært nede på KIT for å bli inspirert. Denne gangen MED kamera (noe jeg glemte sist jeg var der). Jeg har prøvd å finne en spesiell ting ved hvert prosjekt (først og fremst fra "forfatterne" jeg kjenner) som jeg liker ekstra godt, og som de andre ikke har (dvs, noen ting er det flere som har, men jeg har prøvd å ikke velge samme ting fra flere prosjekter). Her er de:
12 små fantastiske skisser (Trine):
"Dukkehusmodell" (Tore):
Plan som "popper" (Ola):
Situasjonsmodell er viktig (Maria):
Konseptskisser er alltid kjekt! Her et konseptsnitt (Mari):
En helt utrolig liten landskapsmodell i papir (Magnhild og Trine):
Fantastisk herlige tegninger (Hege og Agnete):
Enkle og forklarende piktogrammer (Live og Andreas):
Skisse. Fantastisk. (Kari):
Postkort! (kjenner at jeg er litt lei meg for at prosjektet mitt ikke passer så godt som postkort) (Kari og Synnøve):
Modellstudier! Jeg gleder meg til å flytte til KIT, finne frem alle materialbitene jeg har arvet av Mari og sette i gang med skissemodeller! (Julie og Ragnhild):
1:1 studier i naturen. Tråd + vann + minusgrader = spennende ting! (Ingrid og Christoffer):
Hva skal man med rendringer når man kan ta fantastiske modellbilder?!! (Hege):
En modell er ofte veldig forklarende og gjør det lett å sette seg inn i prosjekter (Geir Magne):
Lysstudier i skissemodell (Birgitte og Ragnhild):
Jeg må finne frem kull og kritt og øve meg litt... Spesielt på å tegne trær... (Benedikte):
En dimensjonshjelper (vurderer å kopiere!) (Anne Karin):
Gult er kult, og gul koffert er ekstra kult! (Anne og Ingunn):
Modell med lys inni! Veldig stemningsskapende når man skrur av lyset! (Siri):
Til slutt må jeg bare beklage at jeg glemte å ta bilder av Sigrid sine fantastiske modellfoto... Igjen: hva skal man med rendringer når man har modeller som viser fantastisk lys?!!
Det begynner å bli sent, og jeg ser at jeg har brukt ordet fantastisk litt vel mye, men dere er fantastiske alle sammen!;) Gleder meg til å høre sensurene onsdag og torsdag! Lykke til alle sammen!
12 små fantastiske skisser (Trine):
"Dukkehusmodell" (Tore):
Plan som "popper" (Ola):
Situasjonsmodell er viktig (Maria):
Konseptskisser er alltid kjekt! Her et konseptsnitt (Mari):
En helt utrolig liten landskapsmodell i papir (Magnhild og Trine):
Fantastisk herlige tegninger (Hege og Agnete):
Enkle og forklarende piktogrammer (Live og Andreas):
Skisse. Fantastisk. (Kari):
Postkort! (kjenner at jeg er litt lei meg for at prosjektet mitt ikke passer så godt som postkort) (Kari og Synnøve):
Modellstudier! Jeg gleder meg til å flytte til KIT, finne frem alle materialbitene jeg har arvet av Mari og sette i gang med skissemodeller! (Julie og Ragnhild):
1:1 studier i naturen. Tråd + vann + minusgrader = spennende ting! (Ingrid og Christoffer):
Hva skal man med rendringer når man kan ta fantastiske modellbilder?!! (Hege):
En modell er ofte veldig forklarende og gjør det lett å sette seg inn i prosjekter (Geir Magne):
Lysstudier i skissemodell (Birgitte og Ragnhild):
Jeg må finne frem kull og kritt og øve meg litt... Spesielt på å tegne trær... (Benedikte):
En dimensjonshjelper (vurderer å kopiere!) (Anne Karin):
Gult er kult, og gul koffert er ekstra kult! (Anne og Ingunn):
Modell med lys inni! Veldig stemningsskapende når man skrur av lyset! (Siri):
Til slutt må jeg bare beklage at jeg glemte å ta bilder av Sigrid sine fantastiske modellfoto... Igjen: hva skal man med rendringer når man har modeller som viser fantastisk lys?!!
Det begynner å bli sent, og jeg ser at jeg har brukt ordet fantastisk litt vel mye, men dere er fantastiske alle sammen!;) Gleder meg til å høre sensurene onsdag og torsdag! Lykke til alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
