Men noen fordeler er det faktisk med at jeg ikke har vært der på lenge! Mye har forandret seg siden sist: det er en helt annen årstid og jeg fikk et helt annet inntrykk av tomta. Jeg visste også mer hva jeg trengte av informasjon og hva jeg skulle se etter. Ting jeg kanskje ville gått glipp av hadde jeg ikke kommet så langt i prosjekteringen.
Det første jeg la merke til, som jeg forsåvidt var klar over fra før, men som jeg nok en gang fikk tydelig påpekt, er at skog er ikke bare skog, og sjø er ikke bare sjø!
Der jeg før møtte en vegg av ugjennomtrengelig krattskog, kunne jeg nå se rett gjennom trærne til terrenget og låven bak. Jeg kunne også lettere se hvor løvskogen stoppet og barskogen begynte. Nettopp denne forskjellen er noe som fascinerer meg, og som jeg håper at jeg klarer å ta med opplevelsen av inn i bygget: hvordan barskogen er mer eller mindre konstant, mens løvskogen endres i takt med årstidene. Begge kvalitetene er fine, og den ene forsterker den andre.
Sjøen endrer seg også. Fargen endrer seg med årstid og vær ettersom lyset forandrer seg. Overflaten kan være stille eller urolig, og den kan være beroligende eller skremmende ettersom været endrer seg. Overflaten skifter også høyde hele tiden, med 2 toppunkt og 2 lavpunkt i løpet av et døgn. Dette var jeg selvfølgelig klar over fra før, men hvor disse topp- og lavpunktene er akkurat på denne tomta visste jeg ikke helt. Forrige gang trodde jeg at jeg var ca midt mellom flo og fjære, kanskje litt nærmere flo.
Denne gangen sjekket jeg før jeg dro, og kom frem til tomta litt over en time før full flo. Det var ikke flo forrige gang for å si det sånn...
Der jeg før kunne gå tørrskodd fra parkeringsplassen og bort til stranda (med litt snubling over glatte steiner og enda glattere tang), var det nå bare vann og noen få steiner som stakk opp. For å komme meg bort til stranda måtte jeg derfor klatre opp siden på fjellknausen og gå over den og ned på andre siden. Det hadde nok ikke gått så bra sist gang da krattskogen sto i full blomst, men nå gikk det nesten problemfritt.
Jeg benyttet også anledning til å måle opp (med øyemål riktignok) sånn ca hvor de største trærne oppå knausen og ned mot stranda står. De var faktisk ikke så mange. Mange av trærne var riktignok 2-3 trær som sprang ut av samme punkt (med samme rot?), så de oppleves som mange trær, men i plan ble det få punkter å markere. Jeg oppdaget også en slags grop bak knausen, ganske nøyaktig der jeg har tegnet oppholdsrommet i bygget mitt, og her er det heller ingen trær. Kunne det passet bedre?
I morgen er det mandag, og det betyr mandagsmøte med meg selv, og kanskje kommer det flere beretninger om tomten da...
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar