Modum Bad

Torsdag tok jeg bussen fra Oslo til Vikersund, og fra Vikersund til Modum Bad ca 3km utenfor Vikersund. Modum Bad er fra gammelt av et kursted, men nå fungerer det som en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Bussen stoppet på gårdsplassen utenfor, og til tross for at den ikke skrudde av motoren, og at diverse unger i nærheten ropte og skrek, følte jeg med en gang en stillhet. Alt var bare så rolig og fredelig, til tross for elementer som ellers ville vært forstyrrende.

Jeg har under hele arbeidet med denne oppgaven tenkt at de jeg har kontaktet sikkert ikke er så interessert i å snakke med en arkitektstudent som har veldig lite peiling på psykologi, voldtekt og helserelaterte fag, men det har vist seg at denne antagelsen var helt feil. Tvert imot har jeg fått snakke med alle jeg har kontaktet, og de har sagt ja nettopp fordi jeg er arkitektstudent og de aldri har fått henvendelser av denne sorten før.

Hun jeg fikk snakke med på Modum Bad hadde tydeligvis tenkt litt på hva hun ville anbefale meg å ta med i et slikt bygg jeg har tenkt å lage. Mange av rommene var de samme som jeg har tenkt på, som badstue, bibliotek, fellesstue og felleskjøkken, men det fine var at hun poengterte hvor viktig det var at man la vekt på det estetiske. På Modum la de stor vekt på å gjøre det så fint og koselig som mulig, og de fikk mange tilbakemeldinger på at de ga pasientene håp og en følelse av å bli satt pris på og møtt med respekt! Jeg tenkte tilbake på venterom med slitne stoler, noen lurvete se og hør blader og plakater med bilder av råtne tenner og sykt tannkjøtt, og ble utrolig glad for at i alle fall noen hadde skjønt poenget med og effekten av gode omgivelser.

Hovedgrunnen til at jeg dro til Modum Bad var egentlig å få en litt større forståelse for behandlingen av psykiske lidelser, men selvfølgelig også for å se et eksempel på et sted som har fokusert mye på omgivelsene som en del av behandlingen. På traumeavdelingen, som var den avdelingen jeg besøkte, har de 3 grupper der en av gruppene er en turgruppe som betyr at man en dag i uka tar en dagstur, gjerne i nærmiljøet, der man er i fysisk aktivitet store deler av dagen og spiser lunsj sammen rundt et bål. Hver dag begynner forøvrig, for alle på hele avdelingen (eller var det alle avdelingene?), med en 10min morgenstrekk før frokost. Også resten av dagen er de lagt inn fysisk aktivitet, enten som en del av gruppeaktivitetene, eller som frivillige aktiviteter på kveldstid. Noen av aktivitetene hadde en nyttefunksjon, som f.eks hagestell, mens andre var basert på lek og det å ha det gøy. Det å ha det gøy var også veldig viktig. Alt skulle ikke handle om det vonde og triste, det var like viktig å ha det gøy og trives. En pasient hadde en gang sagt at han aldri hadde ledd så mye som den tiden hun var på Modum Bad. De hadde også regler på at man ikke fikk snakke om sykdommer i fellesstua, nettopp fordi det var viktig å skille mellom det sosiale og sykdommene de er der pga.

Kort summert var dette et veldig lærerikt besøk for meg. Jeg har fått noen nye ting og tenke på, og minst like viktig for meg: jeg har fått bekreftet at det er et stort behov for det bygget jeg har tenkt å tegne. Det fins nemlig ikke noe slikt tilbud nå. På Modum Bad tar de ikke inn voldtektsofre, bare de som har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barndommen. Mange av dem har riktignok blitt utsatt for voldtekt også, men det er det som skjedde i barndommen som er "inngangsbilletten".