Selvkritikk

Jeg jobber nå litt i plan, litt i modell, og litt i tegning oppå bilde av modell. Jeg har en del tanker om rompassering, romforløp og romopplevelser, og er egentlig ganske fornøyd med disse (så langt det har kommet). Problemet er bare at jeg begynner å bli litt engstelig for at jeg har hengt meg opp i en regning som er veldig bestemmende for prosjektet og som kanskje ikke er så godt begrunnet (annet enn at jeg likte den). Jeg hadde en del tanker i hodet før jeg startet, og jeg har derfor hoppet litt over ingrediensmetoden som mine medstudenter sitter å plundrer med for øyeblikket. Spørsmålene jeg stiller meg selv er derfor: har jeg gjort et riktig valg? Er det godt begrunnet? Eller er det bare en av disse berømte darlingene jeg har hengt meg opp i? Å i så fall så skal man jo helst "kill your darling"... For å være på den sikre siden går jeg et steg tilbake og tester ut andre ting på tomta. Kanskje oppdager jeg noe annet som er bedre, og kanskje ender jeg opp med å gjøre det samme, men da har jeg i så fall (forhåpentligvis) en god begrunnelse for det.

Denne retningen jeg har hengt meg opp i er en liten betongvegg på kaia som jeg falt pladask for, og som peker veldig tydelig rett inn mot bukta og en fjellknaus der:


Bildene avslører også at tilstanden på betongen kanskje ikke er den aller beste:


Men rommene den skaper er fine, og kontrasten mellom naturen og det menneskeskapte fascinerer meg:


Retningen denne veggen gir på tomta er ca sånn her:


Men nå er det altså tid for å teste ut andre ting...........