Valgets kvaler...

Man skulle kanskje tro at det er lett å bestemme seg når man jobber alene og ikke har noen å krangle med? Neida, det er ikke nødvendigvis lettere å ta beslutninger av den grunn! De to foregående dagene har jeg jobbet en del med taket på bygget og sett litt mer på bo-delen av prosjektet. Jeg tror jeg nevnte for en post eller to siden at jeg ikke lengre var så sikker på om jeg likte den utformingen jeg hadde gitt de private soverommene, og ved litt mer ettertanke kom jeg frem til at jeg ikke var det. Å ha den private hagen oppå badet gjør at det er praktisk umulig å komme til den for andre enn beboeren av rommet, men det er ikke dermed sikkert at beboeren ville følt at ingen kunne komme seg inn dit (vi mennesker klarer å innbille oss de villeste ting når mørket faller på og vi er litt trøtte, slitne og fort blir redde for den minste ting). Konklusjonen min ble derfor at man burde kunne sove høyere opp enn uteområdet, og ikke omvendt! Jeg tror det er et slags instinkt mennesket har opparbeidet seg gjennom mange tusen år: dersom man sover på et høyere nivå enn der man vanligvis ville oppholde seg kan man lettere forsvare seg mot eventuelle inntrengere som nødvendigvis må klatre opp dersom han ønsker å angripe deg. I motsatt fall, altså hvis du sover på samme nivå eller lavere vil en angriper lett kunne overfalle deg raskt og holde deg nede uten problemer. Nå er det ikke slik at jeg bygger et bygg hvor man kan bli utsatt for overfall, men jeg tror at det å tilfredsstille disse instinktene så kan jeg øke følelsen av trygghet, oversikt og kontroll, noe som er veldig viktig for meg å oppnå i dette bygget.

Her er to bilder av disse private rommene. Det første er den gamle utgaven, den andre er det nye forslaget: I den nye utgaven av boenheten er badet fremdeles i veggskiven (til venstre på bildet. Kommer ikke så tydelig fram i denne modellen fordi skissemodellmaterialene her er litt begrensede. Egentlig er veggskiven i betong mens resten er laget av tre), og gulvet inne i hovedrommet er på samme nivå som uterommet. I hovedrommet er det også en hems, og det er her senga er. Under hemsen blir det en liten "kosekrok" som har lavere takhøyde og er godt beskyttet av tette vegger. her kan man ha en sofa eller en god stol, eller man kan selvfølgelig også sove der nede i stedet dersom man har høydeskrekk eller andre grunner til å ikke ville sove på hemsen.

Uteområdet som hører til boenheten er ikke så stort, men det er stort nok til å kunne lufte seg eller ta seg en røyk uten å måtte gå gjennom hele bygget og ut en hovedinngang. Uteplassen er beskyttet mot innsyn og gir et fint, avgrenset område å se ut på fra boenheten. Kontroll, trygghet og oversikt er igjen viktige stikkord. Så var det dette taket som jeg aldri klarer å bestemme meg for... Jeg er nå ganske sikker på at jeg vil ha skråtak (i alle fall de aller fleste plassene), og jeg vet sånn ca hvilken høyde de skal ha, hvilken vinkel de skal skrå, og hvilken retning de skal skrå. MEN: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om taket skal ligge over veggskivene eller mellom veggskivene! For å illustrere forskjellen har jeg laget to skissemodeller som viser nettopp dette. Først mellom: Så over: Kanskje er det en bagatell, men jeg syns det er en viktig bagatell! Begge lysvirkningene er kule, den ene gir et mer lukket preg, den andre er mer åpen. Den første er mer tro mot konseptet, den andre er sannsynligvis bedre bygningsteknisk (det kommer jo også an på detaljeringen). Må jeg i det hele tatt velge en? Eller kan jeg bruke litt av begge? Jeg må vel rett og slett bare bestemme meg for hva jeg vil oppnå, og hva som er det beste alternativet for å oppnå det. Men det er lettere sagt enn gjort...