53 days and counting

...tiden flyr når man har det gøy...?
Tiden flyr i alle fall! Og man får aldri gjort så mye som man planlegger...

Fremdrift:
I og med at jeg tok en uke mindre ferie enn på planen ligger jeg ganske greit i rute, men jeg skulle likevel gjerne ha kommet enda litt lengre! Hadde jeg fått gjort ferdig noen av heftene og begynt på modellen hadde jeg vært mye roligere. Men litt stress og adrenalin er vel bra å ha i blodet slik at man ikke begynner å slappe av for tidlig (ev. begynner innspurten for sent).

Forrige uke:
Jeg er fornøyd med de private rommene nå, og jeg har kommet et stykke videre med taket. Jeg har ikke helt bestemt meg, men jeg har i alle fall gjort noen studier på det! Jeg har også begynt å kna plan og snitt så smått. Her gjenstår det fremdeles en del arbeid, men jeg tror ikke det er det prosjektet står og faller på. Jeg har en del arealer jeg godt kunne tenkt meg å krympe litt, men mens jeg leste gjennom notatene mine fra besøkene jeg har vært på kom jeg over en setning som fikk meg til å revurdere det. Som arkitektstudent har vi blitt drillet i å lage rom som er så kompakte som mulige uten at det går ut over bruken. For folk flest går det helt fint å sitte mange sammen i et lite rom, men personer som er utsatt for seksuelle overgrep har ofte litt andre intimgrenser. På smiso hadde de et stort møterom hvor de hadde kurs og samtalegrupper. Normalt ville jeg sagt at dette rommet var for stort for 8-10 personer (20-30 hadde vært mer naturlig), men de kunne fortelle at det nesten var for lite. Stor skepsis til fremmede personer og ubehag ved å ha de for nært førte til at deltagerne satte seg langt fra hverandre og fylte hele rommet.

Denne uken:
"Kritisk blikk" står det på planen. Det begynte jeg så vidt på forrige uke. Å printe ut en plan gjør det lettere å få perspektiv på ting, og min lille sort-hvite plantegning i A3 er nå full av streker og anmerkninger i rød penn. Det gjenstår med andre ord en del på prosjektet. Forhåpentligvis er de fleste endringene så små at jeg kan begynne å bygge 1:100 modellen nå selv om ikke alt er ferdigknadd. Noen ting må sikkert løses i modell uansett, så da kan det være greit å komme i gang med det først som sist (jeg har sagt det alt for ofte nå).

Ellers:
Takket være det fantastiske systemet på fakultetet der vi diplomstudenter slutter enten i mars eller oktober, altså 3 måneder mer enn et vanlig semester, men fremdeles bare med 30 studiepoeng som tilsvarer et semester, sitter vi derfor uten lån og stipend de tre siste månedene av studiet vårt. Med mindre vi melder oss opp i noen andre fag for å få støtte litt lengre selvfølgelig. Som om vi ikke har nok å gjøre må vi nå i tillegg farte rundt til diverse kontorer for å få penger til mat og husleie den siste biten av mastergraden vår. Jeg er ikke den første som kommenterer dette problemet, og jeg blir neppe den siste...