Pause

Det var visst ikke bare bygget mitt som trengte noen pauser. En diplomstudent trenger også pauser for å holde ut 7 måneder med skolearbeid! Så denne helga brukes bare til å slappe av, gjøre andre ting, og kanskje bla litt i noen bøker for å få mer inspirasjon. Så langt har helgen bestått av pepperkakehussensur på biblioteket, litt lesing på biblioteket, kakebaking, middagslaging og brettspill! Jeg har jo tross alt lært at det er viktig å ha det gøy også! I tillegg til at det selvfølgelig er dumt å slite seg ut for tidlig. Så denne helgen skal jeg ikke se på en eneste plantegning og heller lade batteriene til mandag! Digg!

Midtsemester

...og ny tomt?!! Dette var noe som kom opp i diskusjonen etter presentasjonen min... Generelt tror jeg at de tre veilederne som var til stede under min presentasjon likte det jeg hadde gjort, men det er selvfølgelig alltid noe man kan gjøre bedre (spesielt når man knapt nok er halvferdig med bygget!), og det ble en veldig interessant diskusjon etterpå. For meg, og sikkert for de andre som var tilstede, er det viktigere å diskutere arkitektur som noe mer enn veggtykkelse og trappeformel, og her ble det mye snakk om trygghet, kontroll, og hvordan vi påvirkes av natur og arkitektur. Det ble også foreslått at bygget kanskje lå på helt feil plass og at den heller burde ligge i sentrum av Trondheim hvor man kan stikke innom for en kopp kaffe når man ønsker det. Det er jeg både enig og uenig i. Jeg tror at et sted i sentrum hvor man kan stikke innom er en veldig fin tanke, og mye den samme tanken som DIXI bygger på (og DIXI ligger som kjent midt i Oslo sentrum), men jeg tror ikke det er det stedet mitt skal være. Tvert imot er det veldig viktig for de som bor der at det er et regulert miljø med få personer å forholde seg til slik at man føler man har kontroll og kan slappe mer av og konsentrere seg om seg selv. Men kanskje trenger man et bygg til som ligger i sentrum og som kan følge opp de som har vært på Munkaunet etter at de er ferdige med oppholdet sitt der? Jeg tror det er en veldig god idé, men jeg tror ikke det skal bli en del av diplomen min. Et bygg får være nok!;)

Her er derimot noen forslag til hvor et sånt bygg kunne ligge: Jeg har tatt utgangspunkt i "hull i byen" som jeg tror er passe stort til å romme en sånn funksjon, og som ligger i et område jeg tror kunne passe. Nærhet til buss er selvfølgelig viktig (rød ring), men også at det ferdes folk i området uten at det virker trafikkert. De 4 forslagene (oransje ringer) ligger (tilfeldig eller ikke) på Bakklandet eller i retning av Bakklandet hvis man kommer fra en buss i Munkegata. Man kan selvfølgelig også bruke et eksisterende bygg til en slik funksjon, og da blir valgmulighetene enda flere.

Tomtediskusjonen gikk riktignok ikke bare på plassering i forhold til by og buss, men også på utformingen av selve tomta. Den har jo som kjent en ganske bratt knaus som man i teorien kan stå på, godt skjult av skogen, og se ned på bygget fra. Jeg tror ikke det er noe problem, men det var kanskje litt min egen feil at det ble sett på som et problem: jeg glemte å påpeke at jeg har tenkt å jobbe en del med lukkede uterom som muliggjør kontakt med naturen utenfor uten at fremmede kan se inn i bygget. Jeg har ikke fått jobbet så mye med det ennå, men jeg har stor tro på at det vil fungere.

Ellers gikk tilbakemeldingene på at programmet var litt i største laget, og at jeg hadde for mange spesialiserte rom med tanke på at det bare er 8 beboere der til enhver tid. Det er jeg forsåvidt enig i, og jeg skal nå prøve å kombinere flere av funksjonene slik at bygget ikke blir like stort og langt som det er nå. Jeg liker ikke "korridorfølelsen" og vil for all del unngå det. Jeg oppdaget også når jeg tegnet piktogrammene at jeg hadde blokkert for en del av kontakten med bukta, noe som er ganske tåpelig siden kontakten med bukta var noe av det viktigste for meg i valg av tomt. Kanskje skal man også få komme ut igjen av bygget ute på holmen der kaia ikke lengre er (i prosjektet mitt er den borte, ikke i virkeligheten). Vi får se hva som skjer når planene skal skisseres videre.

Jeg har jobbet en del med veggskiver i prosjektet mitt, og for å vise hvordan disse kan brukes til mer enn bare vegger lagde jeg noen små visualiseringer på dette til midtsemesteret: Dette er skissemodellen som gjorde at jeg startet å jobbe med skiver in the first place. En skisse på hvordan peisestuen kan være. Tanken er at man også kan sove her i nisjene i veggen dersom man ønsker det. Mange er redd for å sove eller våkner midt på natten av mareritt, og da kan det være trygt å ha andre mennesker i nærheten. Disse skissemodellene viser henholdsvis (fra venstre) vegg brukt som kjøkkenbenk, vegg med sitte/sovenisje, vegg som har ulike høyder og kan sittes på, to vegger med ulike trapper.

Jammen var det ikke mandag igjen...

Arbeid i helgene ødelegger tidssansen min fullstendig, og jeg har ikke lenger kontroll over hvilken ukedag det er... Først nå, klokka halv 3, gikk det opp for meg at det faktisk er mandag, og at mandag betyr oppsummeringsmøte med meg selv... So here we go:

Fremdrift:
I morgen er det midtsemestergjennomganger, og jeg tror jeg har kommet passe langt til det. For øyeblikket sitter jeg og tegner prinsippskisser, og etterhvert blir det kanskje noen skisser også. Bygget har som sagt begynt å falle på plass, men når jeg tegner prinsippskissene oppdager jeg noen ting jeg hadde tenkt, men ikke gjort. Så litt jobb er det fremdeles med planskissen. Eller kanskje heller i snittet.

Forrige uke:
Ble stort sett brukt til å skissere planer på papiret og i modellen, og jeg begynner å se at ting fungerer slik jeg hadde tenkt. Høydeforskjellene virker også overkommelig for rullestolbrukere, til tross for at jeg ikke kommer til å tegne inn noen heis. Jeg har også sett litt på de private rommene, og i dag tror jeg at jeg kom frem til noe jeg kan bli fornøyd med (selv om det ikke passer heeelt med det øvrige konstruksjonsprinsippet, men det gjør kanskje ikke noe? De er tross alt noe annet...).

Denne uken:
På planen står det "plan, snitt og modell: program og disposisjon". Jeg føler at jeg har kommet ganske langt med disposisjonen, og går midtsemesteret bra så begynner jeg vel å tegne mer detaljerte planer som forholder seg litt mer til faktiske størrelser. Men man vet jo aldri hvordan tilbakemeldingene blir, så jeg får vente og se.

Jeg skal prøve å få lagt inn noen av prinsippskissene her etterpå, men i mangel på scanner blir det bare foto av skissene...

Dette møtet ble litt kort og overfladisk, men jeg kommer sterkere tilbake med en oppsummering fra midtsemesteret i morgen eller onsdag!


I morgen er det midtsemester og 101 dager til innlevering!

Dagens oppdagelse

Jeg sitter å skribler plantegninger i lag på lag med tracing. Jeg har plassert og flyttet og plassert og dyttet på funksjonene uten å bli helt fornøyd. Det var før jeg oppdaget at det nesten var viktigere å tegne de plassene det ikke skulle skje noe spesielt, det jeg har valgt å kalle "pausene", i stedet for aktivitetene/funksjonene. Nå har jeg mange slike "pauser" i planen, og puslespillet faller med en gang raskere på plass. De blå sirklene skal da altså representere pausene. Jeg tror det er viktig, og spesielt viktig i denne typen bygg, at man han uformelle plasser hvor an kan sette seg ned, slappe av eller prate, og bare få ro og rom til å puste.

Input

Å sitte å ruge på et prosjekt resulterer ikke automatisk i at man klekker ut en super idé til prosjektet. Det kan ofte lønne seg med litt nye innspill og inspirasjon. I går var det arkitekturkveld på dokkhuset, og salen var fullstappet av arkitekturinteresserte mennesker som hadde lyst å høre på Sou Fujimoto. Japaneren hadde mange interessante prosjekt, men spesielt tankene bak prosjektene fascinerte meg! Det å ikke designe noe for en spesiell bruk, men heller la menneskene som skal bruke huset selv få finne ut hvor de vil spise, sove, lese osv er en inspirerende tanke. Jeg har allerede begynt å leke litt med skiver som kan brukes til flere forskjellige ting, men nå er jeg ekstra motivert til å utforske dette videre!

Her er et bilde som viser dette med å finne en plass man liker og bruke den til det man trenger (fra Sou Fujimotos "final wooden house"):


(Jeg hadde elsket å gå i en barnehage med slik utforming!)

Oioioi!

Jeg har jo helt glemt mandagsmøtet mitt! Kanskje fordi jeg ikke lenger har helt oversikt over hvilken dag det egentlig er? I dag har jeg følelsen av at det er onsdag (mens det altså er tirsdag)...

I alle fall:

Fremdrift:
Denne uken blir det litt jobbing på et annet prosjekt parallelt, men jeg føler at jeg har kommet såpass langt at det ikke gjør noe. Forrige uke var avsatt til Oslotur, og "modell, plan og program" fra uken før har begynt å falle på plass. Denne uken er det "plan, snitt, modell: program", og jeg har begynt å få litt kontroll over den ene halvdelen av bygget, i tillegg til at jeg har fått en god ide for den andre halvdelen som jeg tror kan løse en del ting.

Forrige uke:
Jeg fikk mye ut av besøkene i Oslo, og angrer overhode ikke på at jeg satte av en uke til det. Selv når jeg ikke jobber aktivt med prosjektet så svirrer det jo konstant i bakhodet, og mange ideer blir til mens man egentlig gjør helt andre ting. På besøkene mine fikk jeg også flere konkrete tips til bygget, og spørsmål til å tenke over. F.eks. har jeg nå satt opp et forslag til hvordan behandlingen kan foregå (med tanke på hvor lenge man skal bo der).

Neste uke:
Som sagt så går det bort litt tid til dette andre prosjektet, men jeg føler at jeg har kontroll, og har til og med startet så smått på presentasjonen til midtsemestergjennomgangen. Denne gjennomgangen finner sted tirsdag om en uke og skal forhåpentligvis gi oss tilbakemelding på hvordan vi ligger an og hva vi kan gjøre videre. Så i løpet av helga skal jeg prøve å få smekket opp noen planer som kan diskuteres og evalueres. Dette blir gøy! Ukens mål er altså å komme så langt som mulig med prosjektet (men samtidig være forberedt på å måtte gjøre ganske mye på nytt etterpå) for å få så mye tilbakemelding som mulig.

Da var det tid for møte og presentasjon fra Afrika...!

Skolebuss

Jeg tar bussen til skolen, og i dag var det nye reklameplakater på bussen. Da jeg var på besøk hos SMISO fortalte de at de skulle ha en reklamekampanje på bussene i byen i løpet av høsten, og nå er de altså på plass. (Plakaten er mye bedre enn bildet av plakaten. Teksten er som følgende:
http://www.smiso-st.no/ Tlf 73 89 08 80
"Han sa det var fordi jeg var hans øyensten"
Vi tåler å høre DIN historie!
Senter mot incest og seksuelle overgrep)

Modum Bad

Torsdag tok jeg bussen fra Oslo til Vikersund, og fra Vikersund til Modum Bad ca 3km utenfor Vikersund. Modum Bad er fra gammelt av et kursted, men nå fungerer det som en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Bussen stoppet på gårdsplassen utenfor, og til tross for at den ikke skrudde av motoren, og at diverse unger i nærheten ropte og skrek, følte jeg med en gang en stillhet. Alt var bare så rolig og fredelig, til tross for elementer som ellers ville vært forstyrrende.

Jeg har under hele arbeidet med denne oppgaven tenkt at de jeg har kontaktet sikkert ikke er så interessert i å snakke med en arkitektstudent som har veldig lite peiling på psykologi, voldtekt og helserelaterte fag, men det har vist seg at denne antagelsen var helt feil. Tvert imot har jeg fått snakke med alle jeg har kontaktet, og de har sagt ja nettopp fordi jeg er arkitektstudent og de aldri har fått henvendelser av denne sorten før.

Hun jeg fikk snakke med på Modum Bad hadde tydeligvis tenkt litt på hva hun ville anbefale meg å ta med i et slikt bygg jeg har tenkt å lage. Mange av rommene var de samme som jeg har tenkt på, som badstue, bibliotek, fellesstue og felleskjøkken, men det fine var at hun poengterte hvor viktig det var at man la vekt på det estetiske. På Modum la de stor vekt på å gjøre det så fint og koselig som mulig, og de fikk mange tilbakemeldinger på at de ga pasientene håp og en følelse av å bli satt pris på og møtt med respekt! Jeg tenkte tilbake på venterom med slitne stoler, noen lurvete se og hør blader og plakater med bilder av råtne tenner og sykt tannkjøtt, og ble utrolig glad for at i alle fall noen hadde skjønt poenget med og effekten av gode omgivelser.

Hovedgrunnen til at jeg dro til Modum Bad var egentlig å få en litt større forståelse for behandlingen av psykiske lidelser, men selvfølgelig også for å se et eksempel på et sted som har fokusert mye på omgivelsene som en del av behandlingen. På traumeavdelingen, som var den avdelingen jeg besøkte, har de 3 grupper der en av gruppene er en turgruppe som betyr at man en dag i uka tar en dagstur, gjerne i nærmiljøet, der man er i fysisk aktivitet store deler av dagen og spiser lunsj sammen rundt et bål. Hver dag begynner forøvrig, for alle på hele avdelingen (eller var det alle avdelingene?), med en 10min morgenstrekk før frokost. Også resten av dagen er de lagt inn fysisk aktivitet, enten som en del av gruppeaktivitetene, eller som frivillige aktiviteter på kveldstid. Noen av aktivitetene hadde en nyttefunksjon, som f.eks hagestell, mens andre var basert på lek og det å ha det gøy. Det å ha det gøy var også veldig viktig. Alt skulle ikke handle om det vonde og triste, det var like viktig å ha det gøy og trives. En pasient hadde en gang sagt at han aldri hadde ledd så mye som den tiden hun var på Modum Bad. De hadde også regler på at man ikke fikk snakke om sykdommer i fellesstua, nettopp fordi det var viktig å skille mellom det sosiale og sykdommene de er der pga.

Kort summert var dette et veldig lærerikt besøk for meg. Jeg har fått noen nye ting og tenke på, og minst like viktig for meg: jeg har fått bekreftet at det er et stort behov for det bygget jeg har tenkt å tegne. Det fins nemlig ikke noe slikt tilbud nå. På Modum Bad tar de ikke inn voldtektsofre, bare de som har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barndommen. Mange av dem har riktignok blitt utsatt for voldtekt også, men det er det som skjedde i barndommen som er "inngangsbilletten".

På besøk hos DIXI

DIXI er et ressurssenter for voldtatte, med hovedavdeling i Oslo og en mindre avdeling i Stavanger. Da jeg spurte fikk jeg også bekreftet at det var den eneste interesseorganisasjonen for voldtatte her i Norge. Noen krisesentre har opprettet, eller har planer om å opprette DIXI-grupper, men ikke alle voldtatte føler seg komfortable med å oppsøke krisesenteret fordi det i større grad forbindes med vold i hjemmet enn voldtekter. Da jeg begynte å tenke på å gjøre denne oppgaven søkte jeg mye på internett for å finne informasjon og interesseorganisasjoner. Jeg fant mange interesseorganisasjoner for incestofre, men få som rettet seg mot voldtatte. Jeg tenkte at det kanskje var en viss overlapping av disse gruppene, men ved DIXI var de veldig klar på at incest og voldtekt ikke er det samme, og at det var viktig med et eget tilbud for voldtatte. Altså fikk jeg bekreftet at det er et behov for den typen bygg jeg har tenkt å tegne. Jeg fikk også vite at DIXI Oslo ønsket seg et eget hus med avslappingsrom, svømmebasseng o.l. Jeg har allerede begynt å tegne på slike rom, og ble selvfølgelig veldig glad for å høre at det var et ønske også fra deres side.

Jeg har også lovt å sende dem en liten presentasjon av oppgaven min når jeg (forhåpentligvis) er ferdig en gang i mars. Det blir altså det tredje (eller var det fjerde?) stedet jeg har lovt å vise prosjektet mitt til. Prestasjonsangsten steg enda en gang et lite hakk, men nå har jeg endelig begynt med prosjekteringen og er litt mer avslappet etterhvert som jeg ser at jeg er på vei i (det jeg mener er) riktig retning.

Ja, det får være nok for i dag... Nå må nye spørsmål forberedes og på-besøk-tekster skrives...

Mandag, men ikke morgen

Da var det mandag igjen, men denne mandagen er jeg i Oslo. Møtet med meg selv er derfor noe avkortet, og fant ikke sted på begynnelsen av dagen, men heller på kvelden...

Fremdrift:
Det hadde sikkert ikke skadet om jeg hadde kommet lengre, men jeg er faktisk ganske fornøyd med fremdriften. Forrige uke hadde jeg som sagt veiledning og jeg fikk gode tilbakemeldinger på forarbeidet (og skulle arkitektkarrieren gå dårlig, noe jeg håper den ikke gjør, kan jeg tydeligvis satse som fotograf i stedet). Prosjektet mitt er langt fra ferdig, men jeg begynner å få flere og flere tanker om bygget, og denne gangen tror jeg de stemmer litt bedre overens med tomta. Fredag er jeg tilbake i Trondheim, og etter en liten dupp (jeg kommer med nattoget) har jeg tenkt meg bort til KIT igjen. Da er jeg forberedt på panikk. Etter en uke borte har sikkert mine medstudenter fått produsert mye mer enn meg...

Forrige uke:
"Program, plan og modell" sto det der. Og det har jeg gjort! Jeg har flyttet på lapper og pinner, og tenkt og tegnet. Jeg tror prosjektet begynner å bli noenlunde fornuftig og jeg har stor tro på at det blir bra til slutt. Men nå som jeg er ute på tur kjenner jeg at jeg savner kartgrunnlag og tracingrull... I går ble jeg faktisk nødt til å skissere bakpå en togbillett i mangel på annet papir. I morgen skal jeg huske å pakke minst en skissebok i vesken min.

Som sagt: ganske fornøyd med det jeg fikk gjort forrige uke, men jeg har ikke alt på plass av den grunn. På den ene halvdelen av bygget mitt, den aktive halvdelen, har jeg tre hovedfunksjoner: "lage mat/spise", "trene/bade", og "kreativitet", men jeg klarer ikke å bestemme meg for rekkefølgen på disse funksjonene. Til sammen er det 6 ulike kombinasjoner av disse tre funksjonene, og alle har fordeler og ulemper. Jeg må vel bare sette meg ned og bestemme meg for hva jeg egentlig vil. Beslutningsvegring er nok noe alle arkitektstudenter lider av...

Neste uke (denne uken):
Jeg er altså ikke tilbake i Trondheim før fredag, men i morgen skal jeg snakke med DIXI, og på torsdag håper jeg at jeg klarer å finne frem til Modum Bad, så jeg har ikke akkurat en friuke selv om jeg ikke er på KIT. Nå skal jeg fortsette å pønske ut spørsmål til DIXI, og noen svar i tilfelle jeg får noen spørsmål tilbake om oppgaven min. Akkurat den biten begynner å bli litt lettere etterhvert som jeg har tenkt gjennom flere og flere ting. "Et sted for bearbeidelse av reaksjoner etter voldtekt" er ikke akkurat kort og "catchy", men den er ganske forklarende.

I forbindelse med alle disse besøkene har jeg planer om å lage et lite hefte som forteller litt om hva jeg har lært av besøkene mine. Dette heftet har jeg tenkt å starte med mens jeg er i Oslo, slik at jeg ikke glemmer det jeg har lært og opplevd.

Men da må jeg tilbake til disse spørsmålene...

Back to the kai...

Jepp, da var første veiledning på KIT unnagjort... Jeg fikk tilbakemeldinger på at forarbeidet mitt er bra (jeg har jo fremdeles litt finpuss og korrektur igjen, men ellers greit), og at mange av tankene jeg har er fornuftige.

Men så var det dette spørsmålet om kai eller ikke kai. Den er jo ganske forfallen og jeg tror derfor det er uaktuelt å bygge direkte oppå den nåværende kaia, så dersom jeg skal bruke dette "området" i prosjektet mitt må jeg nok rive og bygge nytt. Men slike ting er jo dyrt å gjøre, så i så fall må jeg ha veldig gode grunner for det...

Dagens hodebry blir derfor: La kaia stå som et minne (som man kanskje kan bruke som platting til den faller sammen, noe som i seg selv er litt risikofylt), rive kaia og ikke bruke dette området, eller rive kaia og bygge ny struktur på samme plass? Jeg finner frem penn og papir og skisserer alternative løsninger mens tankene suser.

Selvkritikk

Jeg jobber nå litt i plan, litt i modell, og litt i tegning oppå bilde av modell. Jeg har en del tanker om rompassering, romforløp og romopplevelser, og er egentlig ganske fornøyd med disse (så langt det har kommet). Problemet er bare at jeg begynner å bli litt engstelig for at jeg har hengt meg opp i en regning som er veldig bestemmende for prosjektet og som kanskje ikke er så godt begrunnet (annet enn at jeg likte den). Jeg hadde en del tanker i hodet før jeg startet, og jeg har derfor hoppet litt over ingrediensmetoden som mine medstudenter sitter å plundrer med for øyeblikket. Spørsmålene jeg stiller meg selv er derfor: har jeg gjort et riktig valg? Er det godt begrunnet? Eller er det bare en av disse berømte darlingene jeg har hengt meg opp i? Å i så fall så skal man jo helst "kill your darling"... For å være på den sikre siden går jeg et steg tilbake og tester ut andre ting på tomta. Kanskje oppdager jeg noe annet som er bedre, og kanskje ender jeg opp med å gjøre det samme, men da har jeg i så fall (forhåpentligvis) en god begrunnelse for det.

Denne retningen jeg har hengt meg opp i er en liten betongvegg på kaia som jeg falt pladask for, og som peker veldig tydelig rett inn mot bukta og en fjellknaus der:


Bildene avslører også at tilstanden på betongen kanskje ikke er den aller beste:


Men rommene den skaper er fine, og kontrasten mellom naturen og det menneskeskapte fascinerer meg:


Retningen denne veggen gir på tomta er ca sånn her:


Men nå er det altså tid for å teste ut andre ting...........

Mandags-morra-møte-med-meg-selv II

Ny mandag, ny oppsummering:

Fremdrift:
Forrige uke sto det skissering på planen, denne uken står det program, plan og modell. Jeg lurer derfor på om jeg kanskje henger en uke etter allerede. Det er ikke bra. Mesteparten av forrige uke ble brukt til å kutte koter. Ca 83 koter for å være nøyaktig. Og det tar litt tid... Men nå er jeg i alle fall ferdig med det, og klar for å "skissere" funksjoner o.l. i 1-100 modellen min.

Forrige uke:
Modellen er som sagt ferdig og det er jeg veldig fornøyd med! Jeg lagde to varianter av tomten (altså ikke to modeller, men en del som kan byttes ut med en annen del): en med kaia som er der i dag, og en uten kaia basert på de kotene som vises på dagens kart og en gammel kartskisse fra før kaia ble bygd.


Som man kan se av kartskissen jeg fant i arkivet på Dora er kaia plassert på det som en gang var et skjær, men som nå er fylt opp med steinmasser for å lage vei bort til kaia.

Jeg har også skissert litt på plan, men jeg har ikke kommet så langt som jeg skulle ønske at jeg hadde. Nå som modellen endelig er ferdig kan jeg jo "skissere" direkte på den i stedet.

Neste uke (denne uken):
Natt til fredag reiser jeg til Oslo og blir borte en uke. Der har jeg avtale med DIXI (ressurssenter for voldtatte) og Modum Bad. Denne uka blir dermed litt avkortet og jeg må henge i for å få gjort det jeg bør gjøre. Program- og planskissering blir derfor gjort i modell for å slå en del fluer i en smekk.

Jeg har også planer om å ringe veilederen min for å høre om han har tid til å stikke innom en tur. Det begynner å bli en stund siden sist veiledning, og selv om jeg føler at det går ganske bra (det hjelper veldig at vi endelig har fått flyttet sammen med de andre diplomstudentene og dermed får nye input med jevne mellomrom) så er det greit å holde veileder oppdatert på utviklingen og kanskje få noen hint om hvordan man ligger an.

Jeg erklærer herved møtet for hevet, og setter i gang med å faktisk gjøre noe. Flere filosoferinger og tanker får komme etterhvert.