Romjul

Så var det mandag igjen... Det merkes egentlig ikke på noen annen måte enn at butikkene endelig var åpne igjen slik at vi fikk kjøpt alt vi hadde glemt eller gått tom for i løpet av de siste 4 dagene.

Siden jeg egentlig ikke har gjort noe på prosjektet siden sist, blir ikke dette noe vanlig mandagsmøte. I stedet tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å skrive ned noen av tankene jeg har gjort meg i jula:

Privat/felles:
Vi har hatt besøk av en tante og et søskenbarn i jula. Veldig koselig!:) Men siden vi bare har 4 soverom i huset betydde det at jeg måtte flytte ned på rommet til lillebror slik at besøket fikk mitt rom. I forarbeidet mitt siterte jeg Arnulf Kolstad på at muligheten til å trekke seg tilbake og ha et privatliv er en forutsetning for å kunne fungere sosialt, eller som han forklarer det: "Fra sosialpsykologiens rolleteori er det kjent (Goffman, 1959) at folk flest spiller sine roller i åpenhet for publikum, men at de mellom en opptreden eller forestilling gjerne vil trekke seg tilbake til steder der publikum ikke er. Her kan de gjøre ting de ikke ønsker skal bli sett, med andre ord: ha et privatliv. Privatliv er altså viktig for den prosessen som regulerer sosial kontakt, og alle vil forsøke å finne et optimalt nivå for sosial kontakt og privatliv. Det gjøres med mange midler: lukke dører eller åpne vinduer, sette opp skillevegger, mure igjeninngangsdøra, dvs, justeringer av det fysiske miljøet. Det fysiske miljøet kan lette mulighetene for privatliv, og dermed skape viktige forutsetninger for fellesskap."
Dette fikk jeg føle på kroppen nå i jula. Uten mitt eget rom som var bare mitt hadde jeg ingen steder å gå for å være alene når jeg ville lese en bok e.l. Jeg orker ikke å være sosial hele tiden, det krever mye energi, men uten et eget sted å trekke meg tilbake til fikk jeg heller ikke ladet opp energien. (Besøket har reist hjem igjen, så nå sitter jeg på rommet mitt og lader opp før nytt juleselskap)

Healing Places:
Jeg leser en bok som heter "healing places" og handler om hvilke kvaliteter vi finner på et sted som mange opplever som helbredende, og 3 case studies som har disse kvalitetene. Foreløpig er jeg bare halvveis i boken, men den hadde mange interessante opplysninger i starten. Ordet "heal" (helbrede) kommer f.eks. fra det gamle engelske ordet "haelon" som betyr "wholeness" (helhet). I eldre tider hadde de tydeligvis skjønt at det å helbrede var mer enn å skrive et en pille. I dagens medisin er det dessverre mange som tyr til den lette metoden som utsetter problemene, i stedet for å finne roten til problemet og endre på det (enten dette er kronisk senebetennelse, spenningshodepine, søvnproblemer eller noe helt annet).

Da er det tid for nytt juleselskap... Flere tanker kommer kanskje senere...;)

Bittelillejulaften

Så skjedde det igjen... Mandagsmøtet havnet nok en gang på en tirsdag. Men det er snart jul, og gaver, pakking, rydding og vasking måtte prioriteres. I dag tar jeg juleferie og setter kursen hjem til mor og far.

Fremdrift:
Jeg fikk ikke gjort alt jeg ville på prosjektet før jul. Jeg hadde lyst til å være ferdig med både mellomsonen og taket før jul, men slik gikk det ikke. Rampen er i det minste ferdig, og jeg begynner å få litt kontroll over flo og fjære.

Forrige uke:
Jeg brukte vel det aller meste av tiden min på rampen (noe de to forrige blogg-innleggene vitner om). Og en del på resten av mellomsonen som jeg foreløpig ikke er ferdig med. Rampen er jeg endelig fornøyd med, men jeg må få løst resten av denne sonen før jeg kan begynne med taket og så fortsette med modell, lys, og mer detaljerte planer og snitt. Generelt er jeg litt irritert på meg selv for at jeg ikke har fått gjort mere i uken som gikk, men jeg må vel bare innse at jula og tilhørende gaver hastet litt mere akkurat nå.

Denne uken:
Denne uken er først og fremst FRI! Hvis jeg skulle finne på å begynne å kjede meg hjemme kan jeg alltids begynne på et av disse heftene som skal leveres i tillegg til diplomen. Kanskje plukker jeg litt på archicadmodellen også, men denne uken er det viktigere å ha fri og hvile ut enn å jobbe. Det er fremdeles to måneder igjen, så det gjelder å samle krefter for den siste etappen.

Etter jul:
Nå som alle julegaver og slikt er unnagjort kan jeg igjen fokusere fullt og helt på diplomen, og da er det bare å begynne å hakke løs på modellen. Modell, modell, modell! Nå har jeg ingen unnskyldninger for å utsette det mer. Ikke er det så lenge igjen til innlevering heller. I dag er det 73 dager igjen, hvilket vil si at det mandag etter nyttår bare er 60 dager igjen... IIIIIIIIIIIK! Og så må jeg få ferdig noen av disse heftene slik at jeg får printet dem litt før siste liten.

Nå er det ferie!
GOD JUL ALLE SAMMEN!:)

Nye ramper og gammel inspirasjon

I går var jeg ikke lenger helt fornøyd med rampen som jeg lagde dagen før. Derfor endret jeg den i dag. Eller videreutviklet heter det vel kanskje... Uansett: rampen er ny, eller videreutviklet, og jeg er nå ganske fornøyd med den (og denne gangen tror jeg det varer til neste dag også! Med noen små justeringer...). Slik ser den ut nå: Rampen kommer forresten ikke til å sveve i luften, den skal gå helt ned i terrenget, men for å gjøre skissemodellbyggingen enkel har jeg bare laget den delen som er fra inngangsnivået og opp.

Neste problem på lista er mellomsonen. Jeg har knota og knøla med trapper og nivåer i hele dag (etter at jeg sa meg fornøyd med rampa), og for øyeblikket ser det slik ut: Jeg er derimot langt fra fornøyd... Så på slutten i dag satt jeg og bladde i gamle bilder fra ATHC (arkitekturens teori og historie C) der jeg og Ragnhild skrev en oppgave om Atlanterhavsparken (også kjent som akvariet i Ålesund). Her hadde de tatt de store, naturlige fjellknauser som eksisterte på tomta og inkludert de i bygget. Overgangen og sammenhengen mellom naturlig fjell og konstruert gulv er noe jeg må jobbe med i denne sonen dersom jeg ønsker å beholde den eksisterende knausen (noe jeg altså gjør), og dette var ganske fint løst i Atlanterhavsparken: Å trekke fjellet inn i bygget er sikkert en enorm kuldebro, men for min del har det ikke noe å si siden den delen av mellomsonen som jeg jobber med nå uansett er utendørs. Når det gjelder utformingen tror jeg løsningen er å fokusere mer på vandringen gjennom denne sonen, og opplevelsene man kan skape her. Det er ikke et spesielt fint område å oppholde seg med tanke på sol (og at det fins andre utesteder som er mer beregnet for opphold), så dette blir først og fremst en sone for bevegelse. Bevegelse og opplevelse, akkurat som rampa. Bare med motsatte kvaliteter: ute vs inne, ned vs opp, åpen vs lukket osv.

Fortsettelse følger...

Rampe-skisse-modell

De siste dagene har jeg grublet mye på denne rampa jeg har som skal binde sammen de to delene av bygget mitt. De to delene ligger litt forskjøvet i forhold til hverandre i plan, i tillegg at de ligger på ulike høyder. En rampe var derfor et naturlig valg for meg siden bygget skal være rullestolvennlig (jeg har lagt inn en liten snarvei-trapp også).

Jeg har jo som kjent et slags konsept med veggskiver som inneholder ulike funksjoner, og jeg tenkte derfor at også rampa kunne være en del av en slik veggskive. Akkurat hvordan dette skulle se ut var jeg mer usikker på.

Jeg testet mange ulike ting, også ting som jeg ikke tror passer til bygget, men som gav kule effekter. Først den kjedelige varianten: En helt straight rampe som fungerer, og den er den del av det store rommet, noe jeg liker. Den stenger derimot ute hele opplevelsen av den eksisterende fjellveggen, noe jeg ikke liker så godt.

Her har jeg gjort det helt motsatte: rettet alt fokus mot fjellveggen og stengt rampa ute fra det store rommet: Veldig kul effekt, men kanskje litt i skumleste laget når man sliter med angst og kontrollbehov.

En annen variant som jeg bare prøvde for å ha gjort det stenger ute både fjellveggen og det store rommet. I stedet henvender rommet seg oppover mot himmelen og tretoppene: Siden den stenger ute begge de to viktige kvalitetene er den ikke så aktuell (og kanskje litt skummel og ensformig).

Jeg gjorde til slutt et forsøk på ei rampe som for det aller meste forholder seg til det store rommet, men som på en liten del av strekningen skifter fokus inn mot fjellveggen og stenger ute hovedrommet: Denne likte jeg ganske godt: jeg får fremhevet det jeg vil, jeg får variasjon i opplevelser mens man går langs rampen, og jeg tror ikke den er hverken skummel eller kjedelig.

Overført i mer riktige størrelser (med tilleggsfunksjoner som resepsjon, inngang til natt-delen og en snarvei-trapp) ble den slik: Jeg var veldig fornøyd med den i går, men i dag er jeg ikke helt 100% fornøyd lenger. Jeg lurer på om den kanskje er litt for åpen fremdeles, og at den derfor mister preget av å være en veggskive. Jeg får gjøre litt flere forsøk i dag...

Plasseringen av veggen blir ca sånn: Bare at den egentlig skal stå lengre inn mot fjellveggen og nærmest "sluke" opp fjellveggen. Altså vil veggen stå sånn ca der skyggen mellom veggen og fjellveggen er.

Konklusjonen er at jeg må fortsette å jobbe litt til, men at jeg er fornøyd med hovedkvalitetene, som f.eks. lyset langs fjellveggen på den delen der rampa henvender seg mot fjellveggen: (En stor takk til Mari Lein som har lagd denne fjellveggen på sin diplom i oktober, og som har laget den sånn at den kan taes av hennes modell og resirkuleres som bakgrunn for mine skissemodeller! Hørte jeg noen si bærekraftig og miljøvennlig modell-arkitektur?)

Nest siste mandag før jul!

Ny mandag og ny uke, og snart er det jul! Nok en gang sitter jeg hjemme på sofaen og ikke på skolen. Denne gangen venter jeg på at eplehuset skal åpne slik at jeg kan spandere en tidlig julegave på mac'en min: nytt minne for å suse gjennom innspurten med. Filosofien min er at dersom mac'en min er glad er jeg også glad! (Jeg har ikke tid til at den skal bli gretten i februar)

Fremdrift:
Det ble ikke så mye lys og romopplevelser forrige uke som jeg hadde håpet. Jeg har skissert litt, men det blir nok mer når jeg setter i gang med modellen i dag eller morgen.

Forrige uke:
På fredag hadde jeg veiledning, og litt senere på dagen var vi en liten gjeng som hadde en slags mini-midtsemester-gjennomgang: vi presenterte prosjektene for hverandre og fikk masse kritikk tilbake. På veiledningen fikk jeg "go" på det meste, og beskjed om å bygge modell for å se hvilke problemer som dukker opp. På minimidtsemesteren fikk jeg mer spesifikk kritikk, spesielt på denne mellomsonen som jeg ikke har jobbet så mye med. Så i går brukte jeg mesteparten av tiden på skolen til å lage små skissemodeller på ulike løsninger for rampen. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal gå for... Det er jo en fjellvegg der som er veldig kul, men samtidig vil jeg at rampa skal være en del av det store rommet, og jeg er redd jeg må velge bort en av kvalitetene hvis jeg skal være tro mot veggskivekonseptet mitt.

Denne uken:
Jeg fortsetter med modell og skissemodeller. Først må mellomsonen på plass, så kan jeg bygge resten av modellen før jeg går løs på taket, lys og romopplevelser igjen. Jeg har jo satt meg som mål at prosjektet skal være "ferdig" til jul. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle klare det, men jeg er glad jeg satte meg det målet for å pushe meg selv litt. Nå som jeg er så nær får jeg bare sette rævva i gir og kjøre på den siste uka også! Fredrik har lovt å stille med stoppeklokke på mandag eller tirsdag neste uke for å late som om jeg skal levere...;)

Tak over hodet

Til nå har jeg jobbet mest med basen, som altså er gulvet og disse veggskivene som inneholder noen funksjoner i tillegg til å bare være vegger. Jeg har jobbet mye med nivåforskjeller for å få bygget til å ligge godt i terrenget, og jeg har jobbet mye med høyde og tykkelse på veggskivene for å lage det jeg håper blir gode rom. I går startet jeg på taket som jeg trodde jeg bare kunne slenge opp i en fart siden jeg allerede hadde tenkt ut et prinsipp for det. Som alltid viser det seg at det i praksis ikke er like fort gjort som man hadde tenkt. Jeg sang opp taket i en fei, og det så ikke ut! Snittene ble også helt latterlige! Nå har jeg delt opp taket i mindre flater som jeg tilpasser hvert enkelt snitt: snittene blir fine, men 3D'en avslører at jeg kan få store problemer. Slik jeg ser det kan jeg nå velge mellom et tak med mange sprang (noe som kan by på problemer i form av lekkasjer og et uttrykk jeg kanskje ikke blir fornøyd med, eller jeg kan ende opp med et tak som skrår i alle mulige retninger (jeg skal for all del prøve å unngå dobbeltkrummede flater, men skrå i to retninger samtidig blir det nok). Har jeg tatt meg vann over hodet (eller tak over hodet om du vil)? Jeg ville jo ha det enkelt, ikke komplisert... Nå har jeg i alle fall nok å jobbe med frem til veiledning på fredag!

Ny uke og ny mandag!

For øyeblikket sitter jeg hjemme i sofaen. Jeg har nemlig store planer om å få tatt denne berømte svineinfluensavaksinen i dag, og håper at litt før 11 er et utmerket tidspunkt for å møte opp (da har kanskje den verste møte-opp-tidlig-køen gitt seg, og det er før lunsjpause-køen ev. kommer). Jeg er ikke så fryktelig redd for denne influensaen, men jeg har kommet frem til at jeg rett og slett ikke har tid til å bli syk i januar eller februar! En dag planlagt "vaksine-hangover" er bedre enn 2 uker veldig lite planlagt sykdom rett før innlevering! Så da får jeg heller bare bruke dagen til å sitte i kø (er køa for lang så gidder jeg ikke).

Men over til diplomarbeidet!

Fremdrift:
Det har gått litt tregt den siste uka, og jeg har ikke vært så mye på KIT. Fredag var jeg som sagt på tomta, og de andre dagene har jeg jobbet litt hjemme i tillegg til det jeg har gjort på KIT. Jeg føler fremdeles at jeg ligger bra an, så jeg er ikke bekymret, men det hadde vært deilig å få litt fart på sakene igjen! Nå går alle mine samboere inn i eksamensmodus, så kanskje det hjelper litt på effektiviteten min også?

Forrige uke:
Forrige uke var romopplevelser. Jeg har nok ikke jobbet så mye mer med det den siste uka. Men jeg hadde jo en del tanker om det fra før. Jeg har jobbet en del med snittene, som selvfølgelig påvirker romopplevelsene, og føler nå at bygget begynner å sitte bra i terrenget. Her er en liten smakebit fra min fantastiske archicadmodell...;)



Altså: dette er bare veggskivene jeg har jobbet med, og gulvnivåene. Tak og resterende vegger mangler, så bygget kommer nok til å få et annet uttrykk utenfra til slutt. Det er heller ikke alt som ser ut som inne her som faktisk er inne: noen av gulvnivåene er ute. Vel, bygget begynner å finne sin plass, men det er fremdeles ting som må tegnes ut som kanskje kommer til å endre planen noe. Garderober og bade-delen er slike ting. Det tror jeg at jeg skal jobbe med i dag etter kø-sittingen.

Denne uken:
På planen står det lys. Jeg tror det blir en blanding av lys og romopplevelser. De går jo hånd i hånd. Uansett blir det nok mest dette overdekket jeg kommer til å jobbe med, etter at de siste planbitene er tegnet ut. Så er det kanskje på tide med en veiledning igjen, og kanskje en tur på verkstedet? Ulempen med å sitte på KIT er at slike ting må planlegges: man kan ikke bare stikke ned på verkstedet ved behov når det tar nesten en halv time og komme seg hver vei (ja til nytt bygg for arkitektfakultetet!).

Ikke bare bare

Fredag tok jeg meg en tur på tomta igjen. Det er bare andre gang jeg er der, og jeg gremmes over at jeg ikke har vært der mere...

Men noen fordeler er det faktisk med at jeg ikke har vært der på lenge! Mye har forandret seg siden sist: det er en helt annen årstid og jeg fikk et helt annet inntrykk av tomta. Jeg visste også mer hva jeg trengte av informasjon og hva jeg skulle se etter. Ting jeg kanskje ville gått glipp av hadde jeg ikke kommet så langt i prosjekteringen.

Det første jeg la merke til, som jeg forsåvidt var klar over fra før, men som jeg nok en gang fikk tydelig påpekt, er at skog er ikke bare skog, og sjø er ikke bare sjø!

Der jeg før møtte en vegg av ugjennomtrengelig krattskog, kunne jeg nå se rett gjennom trærne til terrenget og låven bak. Jeg kunne også lettere se hvor løvskogen stoppet og barskogen begynte. Nettopp denne forskjellen er noe som fascinerer meg, og som jeg håper at jeg klarer å ta med opplevelsen av inn i bygget: hvordan barskogen er mer eller mindre konstant, mens løvskogen endres i takt med årstidene. Begge kvalitetene er fine, og den ene forsterker den andre.



Sjøen endrer seg også. Fargen endrer seg med årstid og vær ettersom lyset forandrer seg. Overflaten kan være stille eller urolig, og den kan være beroligende eller skremmende ettersom været endrer seg. Overflaten skifter også høyde hele tiden, med 2 toppunkt og 2 lavpunkt i løpet av et døgn. Dette var jeg selvfølgelig klar over fra før, men hvor disse topp- og lavpunktene er akkurat på denne tomta visste jeg ikke helt. Forrige gang trodde jeg at jeg var ca midt mellom flo og fjære, kanskje litt nærmere flo.



Denne gangen sjekket jeg før jeg dro, og kom frem til tomta litt over en time før full flo. Det var ikke flo forrige gang for å si det sånn...



Der jeg før kunne gå tørrskodd fra parkeringsplassen og bort til stranda (med litt snubling over glatte steiner og enda glattere tang), var det nå bare vann og noen få steiner som stakk opp. For å komme meg bort til stranda måtte jeg derfor klatre opp siden på fjellknausen og gå over den og ned på andre siden. Det hadde nok ikke gått så bra sist gang da krattskogen sto i full blomst, men nå gikk det nesten problemfritt.

Jeg benyttet også anledning til å måle opp (med øyemål riktignok) sånn ca hvor de største trærne oppå knausen og ned mot stranda står. De var faktisk ikke så mange. Mange av trærne var riktignok 2-3 trær som sprang ut av samme punkt (med samme rot?), så de oppleves som mange trær, men i plan ble det få punkter å markere. Jeg oppdaget også en slags grop bak knausen, ganske nøyaktig der jeg har tegnet oppholdsrommet i bygget mitt, og her er det heller ingen trær. Kunne det passet bedre?

I morgen er det mandag, og det betyr mandagsmøte med meg selv, og kanskje kommer det flere beretninger om tomten da...

...for i dag er det 1. desember...

...og tirsdag... Og jeg innser at jeg nok en gang har glemt å ha mandagsmøtet mitt på en mandag...

Jaja, om det ikke er første dagen i ny uke, så er det i alle fall første dagen i ny måned, så det får holde! (for sikkerhetsskyld legger jeg inn mandagsmøte i iCal'en min i håp om at jeg skal huske det på mandager fra nå av)

Fremdrift:
Det går egentlig veldig bra. Nesten litt for bra. Jeg føler allerede at jeg har ganske god kontroll på bygget mitt, og har derfor vært litt demotivert de siste dagene fordi jeg begynner å se enden på prosjektet til tross for at det er 3 måneder igjen. Jeg er ikke ferdig altså, langt i fra, men jeg innser at jeg har mer enn nok tid på å bli ferdig.

Forrige uke:
Forrige uke var midtsemester, og alle jobbet ganske intensivt frem til da. Som vanlig fikk alle ros og ris, meg inkludert. Ros er alltid hyggelig, men risen er også viktig for å få et spark i rumpa som motiverer til videre jobbing. Noe av kritikken var jeg uenig i, men jeg tok det til meg, tenkte gjennom det og kom frem til samme svar som før, men med nye, gode begrunnelser hvorfor. Andre ting var jeg helt enig i, og disse tingene er nå "rettet opp i". Og jeg begynner som sagt å bli fornøyd med bygget. Men akkurat det syns jeg faktisk er litt skummelt...

Denne uken:
Til nå har jeg jobbet mest med basen, og jeg har jobbet mest i plan. Denne uken starter jeg derfor for alvor med snitt og det jeg i forarbeidet har kalt "overdekket" (vanligvis kalt vegger og tak). Noen tanker om dette overdekket har jeg allerede, men denne uken får jeg forhåpentligvis testet om det fungerer slik jeg har tenkt eller ikke. Forøvrig står det "romopplevelser" på planen, så jeg får vel jobbe litt med det også (men det henger jo selvfølgelig tett sammen med dette overdekket, eller forholdet mellom basen og overdekket).


Yes, da skal jeg ut å kjøpe julebrus for å feire at det er 1. desember, og for å få opp motivasjonen litt!