Mer sansing og nye tanker

Ny dag og nye besøk. I dag gikk turen til SMISO: Senter mot incest og seksuelle overgrep. Jeg fikk snakke med Inger Jepsen som er "eksperten" på sanserommene de har i huset. Selve huset er en gammel villa på Singsaker og minner mest om et litt stort "vanlig hus" der mange av rommene er gjort om til kontorer. Inger påpekte at mange liker senteret fordi det har en veldig hjemmekoselig stemning og ikke ligner på en institusjon. Det er jeg helt enig i. Jeg har aldri likt helsebygg som ofte har endeløse korridorer, lite lys, gule/hvite vegger og deprimerende linoleumsgulv. Her blir du derimot møtt av en helt vanlig stue med peis, bokhylle, gitar, myke stoler og sofa. Tirsdag til torsdag er huset åpent for innomstikk: man kan komme uten avtale og bare sitte i stua sammen med andre, enten man ønsker å snakke eller ikke.

Sanserommene er foreløpig et hvitt rom, og et mørkt rom (malt mørkeblått og med lite belysning), men et til er på vei i tillegg til at gangen utenfor skal få litt flere "sanselige ting". Jeg fikk fortalt at folk reagerte veldig ulikt på rommene. Noen foretrekker det lille, mørke rommet fordi det føles trygt og beroligende, andre syns det er skummelt. Det hvite rommet er kanskje mindre skummelt, men her er det også noen som ikke trives fordi de føler seg skitten når rommet er så hvitt. Bruken av sanserommene er derfor helt opp til hver enkelt person, og hvilket rom man foretrekker varierer med preferanser og tidligere opplevelser. Noen ganger blir rommene også brukt til samtaler for de som ønsker det. Noen føler at det er lettere å snakke i slike omgivelser, andre foretrekker at samtalene foregår i mer tradisjonelle rom, enten kontorer eller egne samtalerom.

Kjelleren er pusset opp og har nå "kreativitetssenter" hvor man kan male o.l. Det er planer om et male-kurs i nær fremtid, og kurset er så populært at de nå ser på muligheten for enda et kurs slik at alle som er interesserte får delta. I kjelleren er det også et rom som er tilrettelagt for mer aktivitet enn de andre rommene. Her er det en tjukkas, noen baller (type pilatesballer), og en boksesekk, også kalt "drittsekken". Jeg fikk forklart at hvilke rom og aktiviteter man har behov for varierer veldig med hvilken fase i prosessen man er i. Sliter man med skyldfølelse er ikke boksesekken et naturlig valg. Har man derimot kommet til sinne-stadiet kan man få utløp for noe av dette ved å slå løs på sekken.

Som en oppsummering kan jeg si at jeg har fått nye ting å tenke på i forhold til brukere, altså hvem som er brukere, hvordan de er, og hvor forskjellig folk reagerer på en og samme ting. Det kan selvfølgelig bli en utfordring. Inger fortalte at det var viktig at stuen så ut som hjemmet til flest mulig brukere. Ble det for ungdommelig eller for gammeldags ville de miste den gruppen som ikke følte seg komfortable med omgivelsene. Det er veldig lett å ta utgangspunkt i seg selv og sine egne preferanser når man prosjekterer, men denne gangen blir det ekstra viktig å sette seg inn i brukernes behov, tankegang og reaksjoner. Jeg begynner å få litt prestasjonsangst nå, spesielt siden flere av de jeg har besøkt har sagt klart og tydelig at de gjerne vil se prosjektet mitt når det er ferdig. Jeg har fortalt at alle prosjektene blir utstilt på KIT i mars, så når mars kommer bør det jeg henger på veggen være bra... Jeg krysser fingrene for at det blir det! Tvi tvi!