Personlige preferanser

Dagens Nemistripe er dagens filosofiske innslag: Hva er det vi gjør fordi vi (vi som i arkitekter/arkitektstudenter) selv liker det, og hva er det vi gjør fordi det er allment akseptert? Klarer vi å utfordre konvensjonene? Eller følger vi bare strømmen?

Dora

Nå har jeg endelig fått somlet meg bort til Dora for å sjekke arkivene der i håp om å finne noe informasjon om tomten min. Det var lettere sagt en gjort. Det jeg fant ut var at det sannsynligvis er Norsk Caltex Oil A/S som har bygget kaia, og at Norsk Caltex Oil nå mest sannsynlig heter Texaco. Jeg fant noen kart og et foto som viser at toppen bak tomten min har vært bosted for svære (olje?)tanker. Nå er det altså en slags rasteplass (til tross for at den ligger et godt stykke fra hovedveien) og jeg hadde aldri gjettet at det hadde vært et industriområde. Men det har det altså vært. Jeg fant også et håndtegnet kart fra ca 1962 som viser den gamle strandlinjen. Kaia ligger på det som en gang var et skjær, men som nå er fylt opp og har blitt en slags halvøy. Kartet finnes selvfølgelig kun på papir, og jeg kjenner at behovet for scanner begynner å bli stort! Kanskje vi får en hvis vi maser lenge nok på fakultetet? Eller kanskje ikke...

Bilder av kart med tidligere standlinje kommer så snart jeg har funnet en scanner...

Mandags-morra-møte-med-meg-selv I

Da er det klart for mitt første mandagsmøte. Med meg selv altså. Dette er en av de få faste tingene jeg har lagt opp til for å styre prosessen. Møtet har som formål å hjelpe meg til å se kritisk på det jeg har gjort, bestemme meg for hva som må gjøres, og sjekke at jeg ligger sånn passe i rute.

Fremdrift:
Jeg må bare innrømme at det fremdeles går litt tregt. Jeg har endelig i dag fått flyttet siste flyttelass med skolesaker ned på KIT, så nå har jeg ikke lengre den unnskyldningen at jeg mangler noe for å gjøre noe. På tide å få rævva i gir med andre ord! På planen min for forrige uke sto det "bygge landskapsmodell" og "skissere". Skissering har jeg gjort, i tillegg til "oppvarming", men landskapsmodell har det ikke blitt noe av... Det må jeg gjøre noe med denne uken. Men først må jeg skaffe kartgrunnlag og papp.

Forrige uke:
Jeg har som sagt gjort litt mindre enn jeg hadde tenkt, men det jeg har gjort er jeg ganske fornøyd med. Oppvarmingen var deilig, og jeg tror jeg kommer til å gjøre mer av slike småting innimellom. Det er viktig å leke og kose seg også! På fredag gjorde jeg et forsøk på å tegne ut bygget etter de tankene jeg hadde i hodet. Jeg trodde egentlig at jeg hadde mye klart (kanskje for mye), men da jeg fikk det ned på papiret skjønte jeg fort at jeg ikke hadde det. Betryggende, for da har jeg noe å jobbe med dette semesteret også.

Neste uke:
Altså denne uken: Jeg må komme meg bort på Dora og til kommunen og spørre litt om tomten. Jeg vet ganske lite om den nå, og det kan kanskje også være greit å ikke vite for mye, men enkelte ting, som f.eks. når kaia ble bygget, kan være greit å vite. Kanskje får jeg et kartgrunnlag på kjøpet. Og så må jeg kjøpe papp sånn at jeg kan produsere en landskapsmodell. I hvilken størrelse er jeg fremdeles usikker på. Ellers står det skissering på planen, så da får jeg jobbe videre med det. For tiden skisserer jeg uten å legge alt for stor vekt på størrelser, men konsentrer meg heller om den overordnede disposisjonen. Jeg tror ikke jeg klarer å komme frem til den optimale disposisjonen med en gang, så jeg kommer til å tegne flere ulike varianter og vurdere de opp mot hverandre senere. Kanskje på fredag eller neste mandag. Vi får se.

Så til slutt en liten oppsummering på grøntstrukturen:
Karsen har spira! Og noen av bønnene har fått en liten utstikker.

Oppvarming

Jeg har begynt å varme opp. Til tross for at jeg egentlig ikke har startet enda, har jeg allerede begynt å bekymre meg for at jeg vet litt for godt hvordan jeg vil at bygget skal bli... Så i går satte jeg meg ned å lekte med skissemodeller i stedet. Ikke skissemodeller knyttet til sted eller bygg, men bare leking med ulike materialer og former...


Både i 2D og 3D:


I dag har jeg også bare gjort "noe annet" (i tillegg til å rydde på KIT sammen med vaktmester og 3 medstudenter)... Jeg har jo i forarbeidsperioden lest mye om at natur har en positiv virkning på oss mennesker, og jeg har derfor sådd litt karse i noen spesialdesignede "blomsterpotter":


Jeg venter i spenning på at karsen skal begynne å spire og holde basilikumen min med selskap! I glasset ligger det noen bønner jeg også skal prøve å få liv i etterhvert...

I morgen blir det kanskje tomteskissering på tegnebordet. Men da hadde det vært kjekt å få liv i printerne først... Printerne er funnet og plassert, men kabler mangler. Uten kabel er det ingen strøm, og uten strøm blir det ingen print... *To be continued...*

Kjente størrelser

Her en dag fikk jeg plutselig panikk for at også denne tomten kom til å være for liten for prosjektet mitt! Men samtidig vet jeg at det er skikkelig vanskelig å bedømme størrelser ute. Jeg bestemte meg derfor for å måle opp noen størrelser jeg har et nært forhold til, for så å plassere det ut på tomta.

Valget falt på kjøkkenet vårt, som egentlig er ganske stort. Vi bor 4 sammen i leiligheta, og vi kan fint lage mat sammen på kjøkkenet uten store problemer (så lenge vi samarbeider om en rett og ikke lager en hver). Da jeg til slutt fikk tegnet opp rommet og plassert det på tomta forsvant panikken fort...

Den lille firkanten ute på kaia er kjøkkenet vårt... Altså på størrelse med en bil, og ikke i nærheten av å fylle tomta...


Zoomet inn på kjøkkenet: (jeg har plass til ganske mange kjøkken for å si det sånn)

Endelig! Eller...?

Vi har nå endelig fått flytte inn på KIT. Plasser ble fordelt i går, og første krangel med vaktmesteren er et faktum. Til tross for tapre forsøk på å gjøre lokalene litt koselige, kan vi ikke gjøre annet enn å konstatere at lagerplass er viktigere for fakultetet vårt enn plasser til studentene. Det er nettopp det KIT ser ut som for øyeblikket: en lagerhall. Og vi får ikke lov til å flytte på alle de ekstra skilleveggene som nå opptar store deler av salen, fordi fakultetet ikke har ordnet med noen plasser å flytte de til. Supert.

Det er trist at vi må bruke så mye energi som vi gjør på helt unødvendige ting. Eller. De er nødvendige, men det er ikke nødvendig at vi må gjøre det selv! Vi trenger stort sett alt av tid og krefter til selve diplomoppgaven, og da er det tåpelig at vi må sløse det bort på å gjøre alt mulig annet som noen andre helt sikkert egentlig får betalt for å gjøre.

Men men...

Vi får vel bare bite i det sure eple og gjøre det beste ut av situasjonen (slik vi alltid har gjort)... Jeg skal i alle fall kjøpe meg noen planter og henge opp litt ting for å gjøre det litt mindre "lager" rundt plassen min...

Og så er vi i gang! Dvs, jeg er i gang... Jeg er for øyeblikket den eneste som er her... Det hjelper vel kanskje ikke på "lagerfølelsen" det heller...

Nå kommer Eva, og jeg finner frem skisse-ting for å varme opp!

Benkesliter

Tro det eller ei, men det er faktisk ganske slitsomt å sitte på rævva i et auditorium fra 9 om morgenen til 6 om kvelden (med pauser riktignok). Det er diplomgjennomganger og semesterets diplomprosjekter blir sensurert for full sal. Nå er jeg avslappet og sliter kun med å opprettholde konsentrasjonen (spesielt når det blir snakket dansk). I mars er det nok heller nervene jeg kommer til å slite med...

Men først kommer det en dag i morgen.
Og den blir nok like lang og lærerik.

Inspirasjon

I dag har jeg, nok en gang, vært nede på KIT for å bli inspirert. Denne gangen MED kamera (noe jeg glemte sist jeg var der). Jeg har prøvd å finne en spesiell ting ved hvert prosjekt (først og fremst fra "forfatterne" jeg kjenner) som jeg liker ekstra godt, og som de andre ikke har (dvs, noen ting er det flere som har, men jeg har prøvd å ikke velge samme ting fra flere prosjekter). Her er de:

12 små fantastiske skisser (Trine):
"Dukkehusmodell" (Tore):
Plan som "popper" (Ola):


Situasjonsmodell er viktig (Maria):


Konseptskisser er alltid kjekt! Her et konseptsnitt (Mari):


En helt utrolig liten landskapsmodell i papir (Magnhild og Trine):


Fantastisk herlige tegninger (Hege og Agnete):


Enkle og forklarende piktogrammer (Live og Andreas):


Skisse. Fantastisk. (Kari):


Postkort! (kjenner at jeg er litt lei meg for at prosjektet mitt ikke passer så godt som postkort) (Kari og Synnøve):


Modellstudier! Jeg gleder meg til å flytte til KIT, finne frem alle materialbitene jeg har arvet av Mari og sette i gang med skissemodeller! (Julie og Ragnhild):


1:1 studier i naturen. Tråd + vann + minusgrader = spennende ting! (Ingrid og Christoffer):


Hva skal man med rendringer når man kan ta fantastiske modellbilder?!! (Hege):


En modell er ofte veldig forklarende og gjør det lett å sette seg inn i prosjekter (Geir Magne):


Lysstudier i skissemodell (Birgitte og Ragnhild):


Jeg må finne frem kull og kritt og øve meg litt... Spesielt på å tegne trær... (Benedikte):


En dimensjonshjelper (vurderer å kopiere!) (Anne Karin):


Gult er kult, og gul koffert er ekstra kult! (Anne og Ingunn):


Modell med lys inni! Veldig stemningsskapende når man skrur av lyset! (Siri):



Til slutt må jeg bare beklage at jeg glemte å ta bilder av Sigrid sine fantastiske modellfoto... Igjen: hva skal man med rendringer når man har modeller som viser fantastisk lys?!!

Det begynner å bli sent, og jeg ser at jeg har brukt ordet fantastisk litt vel mye, men dere er fantastiske alle sammen!;) Gleder meg til å høre sensurene onsdag og torsdag! Lykke til alle sammen!

Wohooo!

Da er forarbeidet levert til veileder (i alle fall hvis han leser mailen eller kommer seg på skolen for å sjekke posthylla. Men er man syk har man god unnskyldning.), og jeg kan ta helg med utmerket samvittighet! Det ble 218 små sider, hvorav ca halvparten er tekst. Resten er bilder (som jeg har tatt selv og dermed slipper alt styret med opphavsrett osv). Jeg gleder meg allerede til å se den ferdig trykket, kuttet og innbundet, men det blir nok en stund til ennå. Først skal jo veileder se om det er noe som bør rettes på...

Intervjuer og vernissage

I dag ble intervjuene av sesongens diplomstudenter avsluttet. I morgen er det vernissage og utstillingen åpnes for offentligheten. Jeg anbefaler alle som har muligheten til å komme og se! Det er mange gode prosjekter, og det bør være noe for enhver smak: alt fra et "bo-møbel" til byplaner, fengsel, skoler, barnehager, boliger for rusmisbrukere og fortellinger om et sted. Neste uke vil alle prosjektene bli presentert av sensorene for resten av skolen i S6 (et auditorium i sentralbygget på Gløshaugen). Det blir spennende! Og litt skummelt... Skummelt fordi jeg vet at det er mindre enn et halvt år til mitt prosjekt skal presenteres på samme måte...

De siste tre dagene har jeg vært på KIT og fulgt med på så mange intervjuer som mulig. Dette til tross for at forarbeidet skal leveres på fredag og det fremdeles er mye som må gjøres på det. Lite tid til tross: det var vel brukt tid (å sitte på KIT altså). Ved å få andre prosjekter presentert lærer man ikke bare hvordan et slik intervju fungerer, men man plukker også opp mange tips på alt fra forarbeid til formuleringer, fremstillingsmåter og modelltriks. I tillegg får jeg mange idéer. Den ene idéen etter den andre bare ramlet inn i hodet på meg, og til og med detaljer er godt på vei nå, før jeg i det hele tatt har så mye som et ferdig program, og enda mindre en plan eller et snitt og forholde meg til. Om det blir slik til slutt er en helt annen sak. Det er bedre å ha mange idéer å velge mellom enn å måtte sitte å "presse ut" idéer! Jeg er veldig fornøyd med at tankene er i full sving allerede, før jeg har funnet frem kartgrunnlag, blyant og romdimensjoner. Det begynner å klø litt i fingrene etter å få begynne på oppgaven og det lover godt!

Mer sansing og nye tanker

Ny dag og nye besøk. I dag gikk turen til SMISO: Senter mot incest og seksuelle overgrep. Jeg fikk snakke med Inger Jepsen som er "eksperten" på sanserommene de har i huset. Selve huset er en gammel villa på Singsaker og minner mest om et litt stort "vanlig hus" der mange av rommene er gjort om til kontorer. Inger påpekte at mange liker senteret fordi det har en veldig hjemmekoselig stemning og ikke ligner på en institusjon. Det er jeg helt enig i. Jeg har aldri likt helsebygg som ofte har endeløse korridorer, lite lys, gule/hvite vegger og deprimerende linoleumsgulv. Her blir du derimot møtt av en helt vanlig stue med peis, bokhylle, gitar, myke stoler og sofa. Tirsdag til torsdag er huset åpent for innomstikk: man kan komme uten avtale og bare sitte i stua sammen med andre, enten man ønsker å snakke eller ikke.

Sanserommene er foreløpig et hvitt rom, og et mørkt rom (malt mørkeblått og med lite belysning), men et til er på vei i tillegg til at gangen utenfor skal få litt flere "sanselige ting". Jeg fikk fortalt at folk reagerte veldig ulikt på rommene. Noen foretrekker det lille, mørke rommet fordi det føles trygt og beroligende, andre syns det er skummelt. Det hvite rommet er kanskje mindre skummelt, men her er det også noen som ikke trives fordi de føler seg skitten når rommet er så hvitt. Bruken av sanserommene er derfor helt opp til hver enkelt person, og hvilket rom man foretrekker varierer med preferanser og tidligere opplevelser. Noen ganger blir rommene også brukt til samtaler for de som ønsker det. Noen føler at det er lettere å snakke i slike omgivelser, andre foretrekker at samtalene foregår i mer tradisjonelle rom, enten kontorer eller egne samtalerom.

Kjelleren er pusset opp og har nå "kreativitetssenter" hvor man kan male o.l. Det er planer om et male-kurs i nær fremtid, og kurset er så populært at de nå ser på muligheten for enda et kurs slik at alle som er interesserte får delta. I kjelleren er det også et rom som er tilrettelagt for mer aktivitet enn de andre rommene. Her er det en tjukkas, noen baller (type pilatesballer), og en boksesekk, også kalt "drittsekken". Jeg fikk forklart at hvilke rom og aktiviteter man har behov for varierer veldig med hvilken fase i prosessen man er i. Sliter man med skyldfølelse er ikke boksesekken et naturlig valg. Har man derimot kommet til sinne-stadiet kan man få utløp for noe av dette ved å slå løs på sekken.

Som en oppsummering kan jeg si at jeg har fått nye ting å tenke på i forhold til brukere, altså hvem som er brukere, hvordan de er, og hvor forskjellig folk reagerer på en og samme ting. Det kan selvfølgelig bli en utfordring. Inger fortalte at det var viktig at stuen så ut som hjemmet til flest mulig brukere. Ble det for ungdommelig eller for gammeldags ville de miste den gruppen som ikke følte seg komfortable med omgivelsene. Det er veldig lett å ta utgangspunkt i seg selv og sine egne preferanser når man prosjekterer, men denne gangen blir det ekstra viktig å sette seg inn i brukernes behov, tankegang og reaksjoner. Jeg begynner å få litt prestasjonsangst nå, spesielt siden flere av de jeg har besøkt har sagt klart og tydelig at de gjerne vil se prosjektet mitt når det er ferdig. Jeg har fortalt at alle prosjektene blir utstilt på KIT i mars, så når mars kommer bør det jeg henger på veggen være bra... Jeg krysser fingrene for at det blir det! Tvi tvi!